<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

Vel. Vi utvekslet noen vennlige ord, jeg sa noe spøkefullt om Sai Baba-skiltet som hadde startet hele samtalen, og vi byttet

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

adresser. Da jeg dro til India for første gang året efter, husket jeg at han hadde drømt om brune mennesker i turban, og sendte ham et kort med noen slike typer i motivet. Ridende på kameler i Rajasthan, hvis jeg ikke husker feil. Og det var det.

Men så, forstår dere, var jeg innom postboksen min her i Delhi i går, og det eneste som lå der var et postkort med stempel fra Puttaparthi. Bildet forestilte selvfølgelig denne brune mannen i røde klær, med det store afrohåret og det fantastiske smilet, den påståtte avataren Sai Baba, og kortet var fra denne grafikeren, Øystein heter han forresten, ikke aner jeg hvorledes han klarte å oppspore meg efter alle disse årene. <Endelig, min venn, har jeg funnet tomheten, roen, kjærligheten og barmhjertigheten. Takk for at du lånte meg øre.> Det var alt som sto der.

Men historien slutter ikke her. Kortet var nemlig poststemplet to dager efterat Norge forsvant. Vel, det er meget mulig at ashramen i Puttaparthi ikke viser CNN og BBC World på storskjermer hele døgnet. Men det kommer hundrevis av nye pilgrimer dit daglig fra hele verden, det er grodd opp en hel liten by rundt ashramen med hoteller og kafeer og aviskiosker og tv-apparater. Han kunne naturligvis ha unngått å høre om Norge, men jeg føler meg sikker på at han visste alt som hadde skjedd da han skrev kortet. Kanskje var det endog en slik hendelse som skulle til for at han skulle finne tomheten og roen. Han talte et norsk oppspedd med engelsk, han drømte om indiske landskap, han hadde tidligere levet i afrikansk landflyktighet; det var smurt tykt utenpå ham at han ikke følte seg vel i Norge, og i særdeleshet mislikte han sin egen avhengighet av de norske støtputer, navlestrengen som knytter oss til Staten fra vugge til grav. Bare uten Norge kunne han bli fri fra sin egen trygghetsnarkomani. Norge var den klebrige tilhørighet han symbolsk og midlertidig kunne kvitte seg med i landflyktighet, ved å smelte inn i en landsby på Seychellene for noen uker; men som han bare kunne frigjøre seg helt fra ved at Norge ble borte. Jeg håper bare han ikke blir altfor skuffet når han oppdager at han kan skaffe penger ved å gi seg til kjenne på konsulatet i Bangalore."

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.