Flagget er et klikkbart kart.

 

"Alle land har vel sine historier, skulle jeg tro," begynner Lise i en tilnærmet akademisk form, det må være hennes gamle professors aura

 

You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

som befordrer denne innledende stivheten – eller kanskje det er den gode caberneten. "På Trinidad, der jeg kommer fra nå, forteller de nesten bare selvironiske historier om seg selv. Noen av dem er sanne, ganske mange tror jeg. For eksempel denne. For nesten tyve år siden invaderte USA Grenada, dere husker det? Jeg husker det ikke, jeg var bare en liten ... et lite barn den gangen. Men jeg har hørt om det, ikke minst på Trinidad. Det var jo karibiske soldater med også, noen ble rekruttert fra Trinidad. Da de dro ut i krigen, som de oppfattet det – det er jo aldri krig på de karibiske øyene, men denne invasjonen var det nærmeste de var kommet siden seilskutetiden – slo avisene opp bilder av soldater på vei til å utføre sitt farefylte oppdrag. Hele førstesiden av Trinidad Express hadde et gripende bilde av en ung offiser som tok ømt farvel med kjæresten sin. Het omfavnelse, ikke sant. Minst et par mennesker må ha satt kaffen i halsen den morgenen. Det viste seg nemlig etterpå at de var gift. Hver på sin kant selvfølgelig.

Det der, vet dere, det er typisk Trinidad. Altså, i USA får hele nasjonen anfall hvis en president har tatt en sekretær på puppen, men på Trinidad er du ikke mannfolk, og du kan iallfall ikke være politiker, hvis du ikke har en masse damehistorier, jo mer pikante og uverifiserte desto bedre – og likevel er det ikke så enkelt, det er det nok ingen steder. Men altså, hva er typisk Norge?