<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

Han var en mann som aldri hadde savnet en hobby og derfor heller ikke gjort noe forsøk på å skaffe seg en. Hvis du hadde

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

fortalt ham at to beskrivelser er bedre enn én, ville han ikke ha forstått hva du mente – eller han ville ha avfeid det som fransk tåkeprat; hermeneutisk ordmagi, foucaultpatisk ordgyteri, baudrillistiske avsporinger, derridistisk uforståelighet, vrøvl en ekte semiot verdig. Denne mannen satt jeg altså ved siden av på en transatlantisk flyreise, riktignok ikke helt fra California, men fra Chicago, og det var langt nok for oss begge, dette skjedde for bare åtte-ti år siden, og han betraktet meg uten tvil som en femtekolonnist og svermer som hadde sviktet sannheten og vitenskapens reliabilitetskriterier; selv var han, slik jeg så ham, en av dem som produserte åndløse og sterile, uklanderlig etterprøvbare og fullstendig uinteressante resultater. Vi kortet ned flyreisen ved å lese i hver vår bok, men det var ikke til å unngå at noen samtaler også fant sted. Vi konverserte om sannhet og kunnskap og universitetets fortid, nåtid og fremtid – temaer to professorer verdige, kunne man kanskje si, men vi møttes naturligvis aldri i noen varm enighet unntatt i universitetspolitikken.

<Hva driver du med nå?> kunne Sverre spørre.

<Jeg forsøker å forstå betydningen av farver og former for trivsel,> kunne jeg svare.

<Nå, det er et spennende tema. Hvordan går du så frem for å finne ut av denne problematikken?> ville han så spørre, hvorpå jeg svarte:

<Å, jeg har mine metoder, men okkulte er de.>

Han ville så blafre litt, ordløst og kanskje oppgitt eller målbundet, i avisen sin, og så ville jeg etter en stund muligens spørre ham:

<Og du, hva driver så du med for tiden?> Han kunne svare:

<Jeg ser på forholdet mellom velgeratferd og valgreformer.>

<Det var da en presis problemstilling,> ville jeg si; <hva tror du vi vil kunne lære av dine resultater når de en vakker dag blir offentliggjort?> Han ville merke min sarkastiske tone, og svare litt tvert:

<Det gjenstår å se, men i øyeblikket sørger jeg iallfall for å ha mitt på det tørre hva metode angår, slik at resultatene ikke risikerer å bli ren synsing.>

<Nå, synsing, nei, det vil vi dog ikke ha, vil vi vel? Det ville være rent for galt om professorer skulle gi seg til å synse!> ville jeg si, og tilføyde, etter en kort kunstpause, noe i retning av: <Du er naturligvis klar over hva professor betyr? Someone who professes, altså en person som sier hva han tror på. Jeg føler stadig oftere i våre dager, må jeg bekjenne, at vi har skaffet oss en lang rekke professorer som med rette føler at de ikke har ervervet seg retten til å fortelle verken en større eller mindre offentlighet hva de tror på.>

Dere forstår naturligvis at denslags samtaler blir det ikke noen videre hyggelig stemning av. Men vi fortsatte, gamle bekjente som vi var, å pludre om sannhet, vitenskap og – i den grad jeg klarte å lokke ham ut på galeien – livets mysterier. Vel fremme på Fornebu – for dette var stadig i Fornebu-tidsalderen – trykket vi høflig hverandres hånd og takket for reisefølget, før vi satte oss i hver vår drosje. Dette sier jeg for å markere at det slett ikke var noe personlig fiendskap mellom oss.

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.