<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

Sverres og mine veier møttes ikke så ofte, vi arbeidet ved hvert vårt institutt, og jeg var – gudene være lovet – fritatt for

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

universitetspolitiske verv. Jeg skummet hans spalte i Aftenposten når det passet seg slik, og registrerte flyktig hvilke pompøse imbesiliteter han lirte av seg hver gang et massemedium ville ha ham til å kommentere et tema, enten det var velgerflukten fra regjeringspartiet eller endringer i fylkeskommunens rolle. Slike greie styringstemaer som han hadde kontroll over, slik han alltid hadde full kontroll over ethvert lukket univers med entydige variabler. Jeg hadde, som enkelte av dere vet, ikke noe godt forhold til denne typen forskning – den var som skapt for servilitet og systembevaring, og min visjon for forskningen var en annen. Men jeg aksepterte den i pluralismens navn, jeg godtok at vi utfylte hverandre, på en pervers måte, riktignok, ved å snakke forskjellige språk. Så, omtrent et år etter vår transatlantiske flyreise, la jeg merke til en forandring i stilen hans. Både avisskriveriene og uttalelsene til mediene – eller media, som det er blitt hetende på dette ulykkelige språket vårt – fikk en dristigere, mer aggressiv form. Ineffektiviteten må avskaffes! kunne han si med generell adresse til samtlige offentlig ansatte, eller, mer spesifikt: Halvparten av universitetets ansatte burde hatt sparken! Det viste seg at han hadde beregnet produktivitet for tusenvis, kanskje hundretusener, av offentlig ansatte, med en særlig nidkjærhet for universitetene og høyskolene. Mange av oss lå langt under akkorden både når det gjaldt antall vekttall, altså studenter, og antall publikasjoner. Sverre begynte å skrive i avisene om dette, kronikker, debattinnlegg. Han henvendte seg til departementet, til universitetsledelsen, til de fakultære organene. Det virket som om han var besatt. Jeg spurte en av hans instituttkolleger på trikken en dag hva som var skjedd. Hun ristet trist på hodet. Han var jo en av oss, sa hun, han talte alltid varmt om universitetets frie stilling som forskningsinstitusjon. Hva tror du har skjedd med ham? spurte jeg. Hun trakk på skuldrene, dette var en yngre og ganske klok person, og hun antydet at det rett og slett ikke hadde falt ham inn tidligere at vårt arbeid kunne kvantifiseres. Da han oppdaget at det lot seg gjøre, var han ikke til å stoppe. Dette kan lyde utrolig, men husk at en begrenset fantasi er de fleste akademikeres fremste dyd.

 

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.