<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

Sverres korstog førte til resultater. Han hadde en viss anerkjennelse på sin enkle måte; han hadde gjort makthaverne

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

mange små og store tjenester opp gjennom årene, og hans frivillige utredningsarbeid møtte stor forståelse høyere oppe i systemet, kanskje ikke på fakultetsnivå, der dekanen raskt innså at han var vår fiende,-- men fra byråsjefnivå og oppover var det stor begeistring. Den største anti-intellektuelle avisen hadde flere store oppslag om denne modige mannen som ville <skjære gjennom>, <smøre maskineriet> og gjøre universitetet mer effektivt. Resten av historien kjenner enkelte av dere. De som ble igjen, druknet til slutt i effektivitetsfremmende tiltak. Til slutt var det ingen som klarte å skrive en skikkelig bok verken innenfor eller utenfor ordinær arbeidstid. All tilgjengelig tid gikk med til å øke effektiviteten, altså det motsatte av universitetets oppgave. Studentene ble styggere, kantinematen vondere, kontorpersonalet mugnere, kollegene travlere. Såvidt jeg forstår – for jeg hoppet av denne karusellen i tide – foregikk det de siste par årene mindre tankevirksomhet på universitetene våre enn på bakrommet i en middels stor Burger King. Min gamle studiekamerat, nedlysningstidens ukronede arveprins, hva har du stelt i stand?"

K. er svett i pannen. Han tørker den og slurper rødvin som om det var øl. Like lite som de andre – med unntak for den akklimatiserte Nigel – forstår han at rødvin er en uegnet drikk i et tropisk klima.

"Dere har et spørrende uttrykk i ansiktet, jeg forstår dere. Skulle ikke jeg fortelle en elegant allegori som favnet norskheten i hele sin fylde, kanskje; skulle jeg ikke overgå dere alle i veltalenhet, skarpsindig iakttagelsesevne og symbolmettede ordmalerier, skulle ikke denne enetalen bli aftenens klimaks? Kanskje en annen gang, hvis vi ses igjen, skjønt det gjør vi ikke, jeg har stjålet av deres tid for lytte, men også for å fortelle om meg selv. Jeg har gitt dere et snapshot av møkka, av den grå, triste estetiske autismen, den skråsikre middelmådigheten og den dumme scientistiske populismen som rakk å rasere det lille vi hadde av fritt åndsliv! Samlebegrepet for det hele er høyrepopulisme. Høyrepopulisten sier: <Jorden er flat!> Vi innvender: <Nei, det er bevist at den er rund.> Høyrepopulisten: <Ethvert sunt menneske kan se at den er flat!> Vi svarer: <Astronauter har vært på månen og tydelig sett jorden som en rund kule, det er bevist av fysikere at den er rund, og det finnes fotografier...> Høyrepopulisten avbryter: <Skal vi tro mer på en fremmedkulturell astronaut som svever vektløs omkring i verdensrommet enn på vanlige, skikkelige norske menneskers sunne fornuft? Nei, hør nå her, min gode mann!>

Han vinner, skjønner dere, for det tar mye lenger tid å argumentere mot ham enn det tar for ham å presentere sitt eget enkle verdensbilde. Man vikler seg inn i fagterminologi, man blir avhengig av at tilhørernes konsentrasjon varer lenger enn tyve sekunder, man blir tvunget til å trumfe gjennom vitenskapen og kunnskapens egentlige adelsmerke, nemlig erkjennelsen av at verden ikke er det den ser ut til å være. I denne barbariske oljetiden, kynismens og søplematens og de golde konsumreservatenes tid, plapringens og tøvets og latskapens gylne æra, er det bare på lukket avdeling at det gis plass til en sann forståelse. Alt det langsomme smuldrer hen, alt det raske seirer. Det raske rasket. Og i vårt land hadde vi svært, svært lite å stå imot med, tusen års omhyggelig siviliseringsprosess hadde i løpet av noen få, hektiske år blitt cut short og brakt oss full circle, tilbake til snyltingen og ransmentaliteten, kort sagt det totale barbari!"

Stillheten som oppstår når K. plutselig avslutter sin usammenhengende enetale med et verbalt pistolskudd, er pinlig selv om den bare varer et halvt minutt. "Var det denne typen som stakk av med kona di?" spør Lise til slutt med lav, feminin stemme.

"Det var det. Du har rett. Spikeren på hodet. Full klaff. Gratulerer. Vel, kjære venner, takk for samværet, nå går jeg ut under stjernehimmelen, dere kan tre av for min del. I morgen skal jeg la meg lutre av Shah Jahans monument over sin tapte kjærlighet, før jeg begir meg opp i fjellene for å fullbyrde enkelheten vi har kommet et lite skritt nærmere nå i kveld."

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.