<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

Dette er en slags begynnelse – for denne teksten begynner et bestemt sted, nemlig i et rutefly over den skandinaviske halvøya. Så oppløser den seg i divergens.

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

67 passasjerer hadde lydig festet sikkerhetsbeltene, og nå ble de informert av en silkeglatt kvinnestemme, som vekslet mellom svensk og engelsk, om hvor nødutgangene befant seg, hvordan man ved hjelp av en sinnrik snormekanisme blåste opp den oransje redningsvesten hver og én hadde fått plassert under setet sitt av det omsorgsfulle flyselskapet – We would now like to focus on safety. This aircraft has six emergency exits...– og nå demonstrerte den yngste og peneste av flyvertinnene de latterlige små oksygenmaskene som angivelig skulle ploppe automatisk ned fra taket i samme øyeblikk som oksygennivået i kabinen ble farlig lavt. Ingen hadde noensinne opplevd å se en slik maske laiv annet enn på flyselskapenes videoer, og trolig besto flyselskapenes beveggrunn for å demonstrere dem foran hver bidige avgang i et ønske om å øke adrenalinnivået hos passasjerene ytterligere, for å gjøre dem enda litt mer lydige og medgjørlige – spesielt de mest drikkfeldige av dem.

De 67 lå med hensyn til de fleste indikatorer nær det statistiske gjennomsnitt for en kveldsavgang fra Kastrup til Brundtland. 43 var menn, 24 kvinner. 58 av dem var mellom 30 og 55 år. De fleste var byråkrater, aksjemeglere, akademikere og finanskapitalister på vei hjem fra møter og seminarer, og denne kvelden befant det seg også et par karrierepolitikere på flyet. Ettersom de færreste av dem betalte billetten selv, var Euroclass-avdelingen over dobbelt så stor som turistklassen. Denne alminneliggjørelsen av et tidligere sjeldent privilegium la naturligvis en demper på opplevelsen av eksklusivitet for dem som brydde seg om slikt, siden det strengt tatt ikke var så mange i flyets bakre rekker som hadde anledning til aktivt å misunne de heldige privilegerte der foran som gasset seg med gratis champagne, blå- og hvitrutete servietter i tykt stofflignende papir og bestikk av svensk stål. For å tekkes statsråder og rikinger belemret med et gigantomant id, et innskrumpet ego og et superego av subatomært format, hadde flyselskapets informasjonsrådgivere nylig anbefalt å innføre en førsteklasse med ekeløv, hvor billettprisen skulle være det dobbelte av Euroclass-prisen – men det ble raskt innvendt at en slik overklasse ville ha havnet i konflikt med eierlandenes selvbilde, og selskapets unge kvikke hoder var blitt holdt i sjakk av styrets gamle sølvrever. I kveld var turistklassen enda glisnere enn vanlig, og besto i sin helhet av fire utenlandsstudenter på vei hjem, fem-seks mennesker av varierende alder som hadde besøkt familie og venner i Midtvesten og Pakistan, og tre yngre, solbrune ryggsekkturister som hadde ankommet fra Bogotá og Madrid tidligere på dagen, og som til tross for (eller kanskje på grunn av) jetlag og snev av dysenteri forsøkte å oppnå maksimal oppmerksomhet fra omgivelsene på støyende nonchalante måter.

Mange av passasjerene reiste til København eller andre utland flere ganger i måneden. De visste nok å sette pris på flyplassens friksjonsfrie komfort, men samtidig var de reisevante nok til ikke å bli sugd mot de luksuriøse forretningene hver gang de vandret gjennom sirkelplassen på Heathrows Terminal Three eller Kastrups til enhver tid nylig ombygde, alltid prisbelønte butikkorridor. Andre, som reiste sjeldnere, hadde fylt røde og hvite plastposer med brennevin, sigaretter, dansk skinke og pølse, og i et par tilfeller gaver til barna. (Disse posene var det alltid eller nesten alltid flest av på hyllene i den trange turistklassen.) Deretter hadde de kanskje tatt seg en øl og snaps på en av kafeene, idet de overså at prisen lå tett under den norske. Mange ville også tenne en sigar eller sigarett før avgang, for å kunne fortelle seg selv og reisefølget om at dette var den siste siviliserte opplevelsen før hjemkomsten til det dystre og pripne nisselandet med det elendige klimaet.

Når flykapteinen var kvinne, var det alltid førstestyrmannen som orienterte passasjerene om hastighet, temperaturer og vindforhold, høyde og flytid. Grunnen var at det til tross for tredve års statsfeminisme ikke hadde lyktes de skandinaviske myndighetene å overbevise sine borgere om at kvinner var like stø og pålitelige betvingere av komplisert teknologi som menn. Kort etter at førstestyrmannen på SK 468 denne kvelden hadde meddelt passasjerene at flyet var på vei opp langs den svenske vestkysten og at de som satt på høyre side av kabinen kanskje kunne skimte lysglitteret fra Göteborg, gikk mannskapet i gang med landingsrutinene. På denne ruten hadde det aldri skjedd en ulykke, noe som må sies å være en respektabel statistikk for en strekning hvor det passerte over tyve fly hver bidige dag, ferier og helligdager inkludert, riktignok med unntak av flyselskapets faste streikedager. Forholdene lå likefullt perfekt til rette for at SK 468 denne skjebnetunge høstkvelden kunne bli det første ruteflyet som styrtet på strekningen København–Oslo uten en eneste overlevende.

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.