Flagget er et klikkbart kart.

 

En del av norskingene i midlertidig utlendighet, kan i denne sammenheng omtales i flertallsform uten at

 

You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

vesentlig informasjon går tapt. Det var for eksempel over tre tusen norskinger som hadde reist til London denne helgen for å se det helnorske laget Tottenham Hotspur, eid av en kolonialkjede og garantert fritt for unorske spillere, spille ligakamp mot Queen’s Park Rangers; mens seks hundre befant seg på King’s Road for å se en ung norsk skuespillerinne debutere i en norskfinansiert Ibsen-oppsetning, og drøyt fem hundre var i Paris for å kaste glans over åpningen av en utstilling om nordisk samtidskunst. I Minnesota og South Dakota var over seks hundre norskinger på besøk for å delta i feiringen av den norsk-amerikanske høsttakkefesten, mens tre hundre befant seg i Seattle for å bivåne avdukningen av et monument til ære for verdens største lefseklining – bakt av norsk-amerikanere; fire hundre befant seg i det norskeide leilighetskomplekset nær Marbella og tre hundre i et tilsvarende boligfelt på Mallorca, mens to hundre norskinger, hundreognitti av dem etniske bergensere, feiret åttehundreårsjubileet for Den hanseatiske liga ved et større arrangement i Hamburg; rundt fem hundre hadde tatt turen til Broadway for å redde den kritikerslaktede, norskfinansierte musicalen "Trolls at Large", hvor samtlige roller var besatt av norskinger; og flere tusen norskinger flakket omkring i verden på Statens bekostning for å hjelpe unorske mennesker med å innføre menneskerettigheter og kvinnerettet utvikling i sine hjemland. Syv hundre norskinger arbeidet som fredskorpsere bare i det sørlige Afrika, og seks hundre og treogsytti norskinger var i Bangladesh som bistandsarbeidere; men bare et mindretall hadde bosatt seg i overklassebydelen bygget for høye militære ved hjelp av norske bistandsmidler. Bare i Århus studerte nesten tre hundre norskinger medisin, og godt og vel fire tusen var immatrikulert ved nordamerikanske universiteter.

Et halvt hundre norske menn våknet i mer eller mindre identiske hotellsenger utpå formiddagen med sandpapir i munnen og hodepine, uvitende om katastrofen som hadde rammet hjemlandet mens de hadde drukket tett og ubekymret, og de gren stygt i speilet mens de mumlet at faen skulle dra på høstferie til Kanariøyene. Noen dusin norske kvinner var blitt forsmådd – eller ville bli det i løpet av det kommende døgnet – av yngre gambiere som bare få dager eller timer i forveien hadde lovpriset deres skjønnhet og erklært at de ville følge dem til Norge med tanke på ekteskap. Rundt tre hundre norske menn var ute i beslektede ærend på Thailands strender, men få av dem hadde ekteskap i tankene. Til gjengjeld var over halvparten smittet av unevnelige sykdommer som enten ville drepe dem og enkelte av deres seksualpartnere om noen år, eller i løpet av noen uker ville gjøre kjønnsorganene deres om til stinkende kjøttsår med illevarslende gule kanter. To av de aktuelle mennene var gift med to av de tidligere nevnte kvinnene.