Flagget er et klikkbart kart.

 

Arkeologene som satte i gang det møysommelige arbeidet med å grave ut Pompeii av asken over

 

You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

halvannet tusen år etter vulkanutbruddet i år 79 v.t. – et arbeid som til denne dag stort sett er blitt utført av underbetalte innfødte – fant en by som både var totalt ødelagt og forbløffende godt konservert. Dersom museets rolle er å fryse kulturen fast til en stiv og ubevegelig form, burde Vesuvs dødelige regn av brennende aske ha blitt tildelt årtusenenes konserveringspris. Husene var i all hovedsak hele. Brød lå i ovnene. Apollon med vingeskoene strakte armene mot himmelen fra et tempel. Kjærlighetsgraffitti var risset inn i husvegger. Forretningene som laget garum, den berømte romerske fiskesausen, kunne ha åpnet igjen i morgen dersom etterspørselen etter den antikke spesialiteten hadde gjenoppstått. Interiører i imitert og ekte marmor, fontener og bronseskulpturer; inskripsjoner på gravstener, oljelamper, vokstavler og taksten: Den materielle kulturen er nesten perfekt bevart, renset for ånd og frosset midt i en bevegelse. Det sies at også mange av menneskene – en kvinne i ferd med å slå sin sønn, en gutt som matet hunden sin, en senator in flagrante med en konkubine og hans kone i formiddagsselskap hos en annen aktverdig dame – var intakte, forkullet, levende balsamert, fri for all evighet fra alle sine sorger og gleder, overlatt til ettertidens dyneløftende nysgjerrighet.