Flagget er et klikkbart kart.

 

Sett nå at Norge rent faktisk var borte? Igjen ble Jonas forbløffet over sin egen følelsesmessige distanse til den

 

You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

sannsynlige katastrofen. Hvilket tap for menneskeheten ville det innebære? Ville verden ha tapt noe umistelig med Norge? For femten år siden ville han uten å blunke ha svart: Ja, norsk rock. Nå var han ikke sikker lenger. Stavkirker hadde de visst i Romania også. Men selvfølgelig fantes enkelte særnorske ting. Norske undergrunnstegneserier, for eksempel. Riktignok lignet de på sine amerikanske forbilder, men de hadde et tydelig lokalt særpreg som i mange tilfeller gjorde dem uoversettelige. Ta Donald-parodiene, for eksempel. En av dem, som ble trykt i samme periode som legendariske "Ronald Dunck" i Gateavisa, hadde et kannibalistisk motiv. Den var elendig tegnet, det var bare med nød og neppe at tegneren klarte å formidle budskapet. I første rute står Donald og tenker: "Hmm... lurer på hva vi skal ha til middag." Dole kommer bort og peker på sin onkel med et tresverd idet han sier: "Gi meg den siste Mötörhead-plata, din pikk." Donald kapper hodet av Dole med ett hugg av en kjøkkenkniv og konkluderer tankerekken: "Selvfølgelig! Stekt and!" I den siste ruten spør Doffen over middagsbordet, der et helstekt fjærkre ruver på serveringsfatet: "Hvor er Dole, onkel Donald?" Donald slenger en potet over til ham og hveser, synlig irritert: "Hold kjeft og spis maten din, gutt! Her har du en potet." Disse tingene. To trøtte typer fyrer seg en rev. Narver-Fredag. Roar Lynol, gitaristen som kappet av seg tre fingre for å kunne spille pønk-akkorder, og som ble lovet dobbelt honorar hvis han klarte å spy mens han sang. Tapt for alltid. Dessuten var Danskebåten tydeligvis borte, iallfall som begrep. De bulgarske dansebandene skulle saktens klare seg likevel, fergetrafikken i Østersjøen gikk jo stadig for fulle mugger. Man kunne saktens sette opp noen rølperuter fra Strömstad til Hirtshals også, sånn for gamle dagers skyld. Syden? Jo, Syden var et norsk ord, men det fantes nok av svensker og likesinnede til at tapet av fulle og solbrente norskinger i Spania og på Tobago neppe ville føre med seg et uutholdelig kulturelt vakuum.