Hvorfor finnes det så få intellektuelle i Karibia? Bertrand Russell sa at en intellektuell er en person som klarer å

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

tenke på noe annet enn sex minst en halvtime om dagen. Derfor. Lise måtte i så fall være en typisk intellektuell. Siden lenge før hun ble kjønnsmoden, visste hun at noe var galt. Hun hadde hatt de gale interessene siden treårsalderen, hun skjønte aldri poenget med biler og voldsspill og fotball, derimot likte hun å stelle på kjøkkenet og pynte seg. Ikke var hun homo heller, fra en tidlig alder hadde hun vært en ganske alminnelig heteroseksuell kvinne som tilfeldigvis befant seg inni en femi mannskropp. Sånt blir det ikke mye sex av. Skjønt, andre hadde det verre, en av Lises perifere bekjentskaper var en homofil mann som var fanget i en lesbisk kvinnekropp. Hun mente dessuten at hun hadde vært heldig med vennene sine, iallfall noen av dem. Hun hadde ganske åpent snakket om kjønnsskifte til dem, det var selvfølgelig mulig de var overbevist om at hun hadde gått av skaftet, men de hadde virket forståelsesfulle nok. En av dem hadde forresten sagt at han godt kunne tenke seg å bytte ut alle kroppsdelene sine unntatt hjernen, hendene og kanskje pikken. Han var en seksti, fet og skallet, med et ekkelt psoriasisproblem og en produksjon av fotsvette som lå godt over snittet. Men det var ikke alle vennene hennes som var like mye å samle på, enkelte ville hun neppe overhodet, om hun nå skulle bestemme seg for å bli i Karibien. Kvelden før hun reiste, hadde Lise vært så høy at en av vennene hennes klarte å rappe spilleren hennes samtidig som hun spilte en av disse trivelige, hjernedøde popdiskene på den, musikken hadde liksom bare fortsatt inni hodet etter at hodetelefonene var lirket av, en i og for seg hyggelig bivirkning av kjemisk rus. Ikke at det gjorde noe. Hun var lei alle diskene sine, og dessuten kunne hun kjøpe en ny minidiskspiller i Miami for femti dollar. Kjempefine calypsodisker de hadde her på Trinidad, forresten, særlig de gamle fra femtiårene. De hadde en eim av kokosnøtter, papegøyer og bananer, fargerike skjørt, stråhatter, alt hun elsket ved tropene, det fargerike og overdådige, alt som var det motsatte av det grå islandet. Men varmt var det, av og til ulidelig, det var som om den organiske forråtnelsen gikk med tidobbel hastighet, og lyse bukser ble umiddelbart mørkere der man la det ene bene over det andre, dette så hun nå hos en tykk mann ved nabobordet som skiftet sittestilling.

 

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.