"Trafikken på nettet vokste med tredve tusen prosent mellom mars 1995 og januar 1998. Deretter gadd jeg ikke lenger å

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

følge med i statistikken. The point was taken, ikke sant. Hvor mange hundre millioner vebbsider som finnes nå, er det ingen som vet, ikke engang Alta Vista. Og hvem trenger å vite det?"

"Jeg aner ikke hva du snakker om, og ikke vil jeg vite det heller."

"Nei, det jeg snakker om, er dette her." Peter skulle slå ut med høyre arm, men folkehavet var for tett, og han konsentrerte seg om å nedmuntre selgere ved å feste blikket på et fiktivt punkt tyve meter lenger bort, noe som hadde den bivirkning at han i ettertid ikke ante hva slags varer de solgte i Delhis gamle basarstrøk. "Det finnes tre typer trafikk – fri flyt, synkronisert flyt og kork. Synkronisert flyt, det er når du må se i dødvinkelen og kanskje til og med presse fyren i den andre filen til å bremse når du skal skifte kjørefelt. Det er gåtefullt hvordan kork oppstår – du ligger og flyter på E18 mellom Drammen og Oslo, ikke sant, det går i åtti, nitti helt til du passerer Sandvika – og et sted mellom det svømmehallfargede hotellet jeg aldri klarer å huske navnet på og Høvik kirke, stopper det helt opp. Plutselig står du bom stille og må hakke deg inn til byen i andre gir. Det er aldri noen mellomting, aldri førti, femti. Sånne ting er jeg interessert i å forstå. Hvorfor blir det kork der og ikke der? Har det noe med kulturen å gjøre? Jeg skal vedde på at med denne folketettheten ville det ha stoppet helt opp på Karl Johan. Snuten ville måtte dirigere strømmen, først dere, så dere, vent der, gå her."

Nigel gliste. "Norskingene har rektangulære føtter og går i nitti graders vinkler, hva venter du deg? Vi går rett på, samme hva vi støter på, liksom. Én gud, én eneste fucking avatar er alt de klarer å forholde seg til. For dem er den hinduistiske estetikken stygg som juling, den er glorete og bråkete, med fosforiserende signalfarger som slår hverandre ihjel. En eneste greie er alt de klarer å forholde seg til om gangen, og har den ikke rette vinkler får de noia."

"Men hør her. Noe av det jeg har – ja, funnet ut – i forskningen min, er at økt kompleksitet nesten aldri fører til synergi, men til byråkrati. Small is faen så beautiful. Hva sier du til det?"

"Det kommer an på hva du snakker om," svarte Nigel alvorlig. "Hvis du ikke klarer å se deg selv som en vanndråpe i havet, men er nødt til å forstå deg selv som midtpunktet i et nettverk, da kan du iallfall bare gi opp India. Da må du nedsette noen komiteer for å få ryddet opp. De sier at åndeligheten er apolitisk og utmeldende. Javel. Så vier de public relations-delen av sine liv til å fremme menneskerettigheter. Men kjære venn, verden står overfor tre store problemer som setter alle andre i skyggen. Krig og fred, fattigdom, miljøkrisen. Ingen skal fortelle meg at individualismen og menneskerettighetene har bidratt til løsningen. De er en del av selve problemet, bhai! Men dø, skakke ta en duggfrisk en, a?"

Her stanset smuget ved en bredere gate. Forretningene rundt dem solgte sarier og bomullsstoffer, krydder, sølvsmykker og halvedle stener, blomsterkranser i hvitt og orange, epler fra Haryana og papayaer på størrelse med vannmeloner, flasker med ubestemmelig innhold i selvlysende farger, søtsaker tilberedt av ihjelkokt melk, sukker og krydder, plastleker, linoleum, kinesiske minidiskspillere, imiterte sveitserur, hengelåser, hårvann, hønsenetting og brilleinnfatninger. Blant mye annet. Innehaverne satt i lotusstilling og røkte, den eneste som hadde travel omsetning var den svette guttungen som solgte paan og lodd fra en rødmalt bod.

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.