Flagget er et klikkbart kart.

 

Nå låser professor K. seg endelig ut av sitt trange, innrøkte hotellrom, vagger en liten anelse ustøtt ned

 

You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

trappene mens han støtter seg til gelenderet, og suger kortpustet inn den emne, mettede luften som omslutter N-Block idet støvet legger seg i et fint lag på spaserskoene. Hotellrommet hans har en kjølig aura, spesielt det flislagte badeværelset med sin diskrete grønne plastmugge – som riktignok er gardert med dopapir av hensyn til vesterlandske vanedyr, med sin stramme lukt av desinfiseringsmiddel og Shiva-blått vann i toalettskålen. Men han føler seg varm igjen, ikke bare på grunn av den tørre, glovarme ørkenluften, men også takket være det myldrende nærværet av intense, optimistiske indere – lovet være Krishna for at de er mindre fatalistiske enn skandinavene, tenker han – som sender små lyn av energi langs fortauet der han går og studerer håndmalte skilt på engelsk og hindi. "Jeg vandrer gjennom Bharat, Jai Hind!" sier han høyt, henvendt til den mangehodede urbanøkologien som omslutter ham. Han strekker på bena og langer skikkelig ut, mindre ustøtt nå, mens kvinner og barn skvetter til side etter å ha tigget en rupi, og han deler rundhåndet ut, alle som spør får en skitten seddel. Nå ser jeg kanskje endelig ut som en professor, tenker han selvironisk, kanskje noen kan gi meg "interessante betingelser" for å begynne på nytt her. Interessante betingelser skulle han ikke hatt noe imot; hyggelige betingelser er han mindre entusiastisk for. Det betyr alltid, foruten masse penger, fallskjermer, firmabil og skattefrie frynser, kort sagt sivilisatoriske endetidstegn. Det er liten risiko for at noen skulle tilby ham hyggelige betingelser i denne byen, her har de annet å tenke på enn sterke verb og svake esteter.