<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

Nå tenker jeg meg hvordan den siste kvelden deres har vært. De sitter der, ikke sant, og drikker rødvin og skuler på

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

hverandre. "Denne lidenskapelige sexen du snakker om", sier hun – han hører umiddelbart hvor idiotisk ordet "sex" lyder i bestemt form, iallfall når det er hun som sier det – "er det samme som voldtekt. Det vil si, den er motivert på nøyaktig samme måte. Årsaken til såkalt lidenskapelig sex er den samme som årsaken til voldtekt." Hun drikker og setter glasset bastant tilbake.

"Jøss, jeg visste ikke at du var blitt svart amerikansk lesbisk feminist i løpet av dagen!" sier han. Den dumme røya, tenker han sikkert. "Du er så jævlig snusfornuftig bestandig," tilføyer han.

"Jeg trodde det der var min replikk. Er det deg som står for følelsene her i huset nå da, plutselig?"

"Det må kunne gå an å skille mellom forskjellige ting."

Hun smiler nedlatende over salongbordet. "Oda klarer utmerket godt å skille mellom forskjellige ting. Hun er tre og et halvt år. Synes du det er nødvendig å minne meg om dette? Er jeg så dum i dine øyne?"

"Ikke dum. Bare firkantet. Småborgerlig. Flink, liksom." Tonefallet er giftig, og han lener seg tilbake i stolen for å kunne se forbi henne, ut i den opplyste gaten hvor en og annen bil ruller ensomt forbi. Selvfølgelig mener jeg du er dum, tenker han. Som et brød. Ute av stand til å tenke konsekvent om noe som helst. Snever og forknytt. Flink med Oda foreløpig, men det skyldes bare biologien. Når læringen tar over for instinktene, har du ingen ting du skulle ha sagt. Den dagen kommer før du aner det.

"Kvinner og menn," sier han, "er satt sammen forskjellig. Den nyeste hjerneforskningen viser at kvinner har flere koblinger mellom hjernehalvdelene enn menn. Det betyr at de tenker mer holistisk, altså mindre logisk. De er kort sagt rotehuer."

"Jeg ville ikke tolke det der akkurat sånn. Høyre hjernehalvdel er logikken og matematikken, venstre hjernehalvdel er intuisjon og følelser. Det er ikke nødvendigvis noen dårlig idé at de to avdelingene snakker mye med hverandre."

"Kvinnen, sier de i Kina, har langt hår og kort intelligens. Er du ikke hæppi med at du ikke lever der?" Han tenner en tynn sigar, vel vitende om at det irriterer henne, men de har i skriftlig form kontraktfestet hans rett til å røyke i stuen etter Odas leggetid.

"Jeg synes ikke du er noe hyggelig nå. Likte du å plage insekter som barn? Jeg har lest at mange flere gutter enn piker gjør slikt. Kanskje det også har med hjernehalvdelene å gjøre." Hun fyller sitt eget glass uten å skjele til hans, som nesten er tomt. Hun tenker vel at han utålmodig venter på at Oda skal bli stor nok til at han kan innfri de kulturelle forventningene om at fedre skal misbruke sine barn seksuelt i tiden før deres koner krever skilsmisse.

Din forpulte idiot, tenker han. Hadde jeg vært mindre opptatt av at du skulle beundre meg, ville jeg ha smelt til deg. Jeg gjør det vel kanskje likevel senere i kveld, jeg kommer til å bli full og irritabel. "Se på kvinneyrkene, " sier han. "Politikeryrket, for eksempel. Det var først da det ble lavstatus å være politiker at kvinnene kom i flertall på Stortinget."

"Ikke ta den der, det argumentet er gammalt som alle hævvane."

"Hævvane?" sier han, nå med hat i stemmen. "Har du gått inn for å lære deg den lokale dialekten nå, da, liksom?" Herregud som jeg avskyr deg, tenker han. At et stort antall mannlige politikere i de siste årene har forlatt sitt kall for å ta samme horeyrke som Gunhild har, påvirker ikke det generelle argumentet. Han elsker å snakke generelt på en slik måte at hun merker at han egentlig snakker om henne, for så å benekte enhver sammenheng når hun spør.

"Skyld ikke på meg, jeg bare refererer forskningen," sier han, og hun svarer at hun har tenkt seg på do.

Klokken er fem på ni. Kåre vet nå at han vil slå sin kone i kveld, kanskje to ganger, og at denne hendelsen vil være begynnelsen på slutten av deres ekteskap. Tanken gjør ham yr og lettet. Gunhild tenker, på vei ut i gangen, at hennes mann har vært i dårlig lune lenge nå, og spør seg selv kritisk om det kan være noe hun har sagt eller gjort, men konkluderer med at han sannsynligvis ikke får det til på jobben for tiden, og tar ut aggresjonen mot de uskyldige hjemme, slik menn alltid har gjort.

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.