<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

I de kommende ukene fikk jeg god tid ettersom jeg forlot min stilling på dagen, og tilbrakte en ukes tid

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

med å skaffe meg grundige kunnskaper om gjæring og alkoholdestillering. Det var langt enklere enn jeg hadde fryktet. Gjærsoppen viste seg å være en katalysator som hjalp stivelsen i druer, poteter, bygg og andre stivelsesrike jordbruksprodukter med å konverteres til sukker og alkohol. Spritproduksjon, som merkelig nok ikke ble funnet opp før i middelalderen og ingen andre steder enn i Europa, var ikke bare mulig men dertil såre enkelt hvis man var klar over at alkohol fordamper ved 78,5 grader, mens vann fordamper ved 100 grader. Hadde jeg kjent noen som drev med hjemmebrenning, kunne jeg ha spart meg bekymringen. Dermed kunne jeg begynne å drikke igjen.

Umiddelbart etter at dette mysteriet var oppklart, måtte jeg lese meg opp på elektrisitetens mysterier. Dette temaet forekom meg å være komplisert men ikke uforståelig – men det var heller ikke helt tilfredsstillende å lese om dette emnet, for det virket som om mange av pionérene visste hva de skulle bruke elektrisiteten til uten å forstå hva den var, de var instrumentalister av verste sort, mange av dem angelsaksere naturligvis, fra Franklin og utover. Deretter leste jeg om industriell papirproduksjon og trykketeknikker – noe som var forbløffende enkelt, iallfall på et grunnleggende og elementært plan – før jeg ga meg i kast med tyngre emner som elektriske forsterkere, digital og analog lydinnspilling og laserhoders sekvensielle lesning av musikk på CD; og derigjennom ble jeg overbevist om at vinylplaten var lydmessig overlegen, samtidig som jeg langsomt og prøvende kunne ta i bruk stereoanlegget igjen. Jeg lærte meg enkle håndverksteknikker og reparerte den knirkende trappen (men ikke dorullholderen) med slegge og hjemmehøvlede kiler av hardtre, produserte egen kompost til neste års sukkererter, og fremstilte for ordens skyld en liten glassrute i garasjen av sand, kalksten og natriumkarbonat. Det ville ha tilfredsstilt meg mer å lage glass bare av sand, men jeg oppdaget raskt at det ville være umulig for meg å få høy nok temperatur, altså 1700 grader Celsius, med den enkle teknologien jeg kontrollerte.

Samvittigheten, denne protestantiske dyd, og min generelle velvilje overfor mine mindre heldig stilte medmennesker medførte at jeg etter en stund ga meg til å svare på henvendelsene som i mitt fravær hadde hopet seg opp på filtjeneren og i posthyllen. Jeg klarte å overtale en av våre administrativt ansatte til å ta en pause fra sitt rapporteringsarbeid og gjøre meg en tjeneste – det føltes nesten som i urtiden, da det fantes sekretærer på universitetet – nemlig å skrive ut eposten min slik at jeg slapp å ødelegge den konsistente strukturen jeg var i ferd med å bygge opp omkring livet mitt. Så svarte jeg på posten analogt, med manuell skrivemaskin – velsignede enkle innretning! – men da opplevde jeg at det var blitt umulig for meg å korrespondere i noen annen sjanger enn epostens abrupte, stenografiske språk. Slik, for eksempel:

>Dear Jim,

>As I am currently undergoing a major dry-cleaning of the insides of my

>head, I apologise for not having responded to your request earlier, and I

>am afraid you shall be disappointed – or at least moderately surprised –

>to learn presently that I am leaving the closed circuits of academic one-

>upmanship. If you should ever pass through town again, do give me a ring

>and I would be delighted to discuss the weather or anything non-academic

>over a pint.

>Yours,

>K.

Eller slik:

>Kjære redaksjon,

>Ettersom hodet mitt nettopp er blitt frysetørret, kan jeg nok dessverre

>ikke fungere som konsulent på dette – sikkert prisverdige –

>artikkelmanuset til _Tidsskrift for Den norske poststrukturalistiske

>forening_. Jeg beklager, og ønsker dere lykke til med både tidsskriftet og

>deres øvrige aktiviteter, hva de enn måtte bestå i. Ærbødigst, K.

En kolikk som rammer samtlige hjernevinninger, kalte Musil denne tilstanden. Men jeg var, takk og lov, fremdeles desperat og i full gang med å overvinne min handlingslammelse. Jeg hadde vært oppriktig glad i datamaskiner, og begynte så smått å leke med tanken på at jeg kanskje skulle bruke dem igjen – ikke minst fordi forskningen hadde vist at man leser 25 prosent langsommere på skjerm enn på papir. Så jeg kjøpte et par grunnbøker og begynte å lese. Det er åtte bits i en byte, og bytes måles i ufullkomne metriske enheter – 1024 bytes er en kilobyte, 1024000 bytes er en megabyte, og så videre. Utviklingen av mikrodatamaskinene ble fysisk mulig fordi transistorene, som ble funnet opp først etter annen verdenskrig, ble mindre utover på sekstitallet. Babbages analytiske maskin fra midten av 1800-tallet var en avansert analog datamaskin som aldri ble ferdigbygget fordi datidens ingeniører ikke klarte å innfri tegningenes krav til presisjon, eller fordi Babbage ikke hadde råd, kildene er uklare på dette punktet. Sentralenheten, CPU’en, utgjøres av kontrollenheten og den aritmetisk-logiske enheten. Cache er tregere enn primærminne, virtuelt minne er en del av harddisken. Harddisker virker etter noen av de samme prinsippene som lydbånd. Et operativsystem er ikke det samme som et skall – Windows er et skall utenpå MS-DOS, MacOS et ekte operativsystem. Busshastigheten er en flaskehals som prosessorhastigheten i praksis bremses av. Det er ingen grunn til å si databaase, og ingen vet med sikkerhet hvorfor det meningsløse trykket, der tredje stavelse trekkes ut til dobbel lengde, har festet seg i norsk uttale.

Så leste jeg om Fortran og Pascal, om World Wide Web, asynkrone overføringsprotokoller og fiberoptikk, noe som uvegerlig førte meg over i en studie av radiosignaler og alminnelig telefoni, før jeg oppdaget at jeg ennå ikke hadde den fjerneste idé om hvordan en dataskjerm virket, og at jeg strengt tatt måtte skjønne hvordan høynivåspråkene ble kompilert til maskinkode for å forstå nøyaktig, og ikke bare på et abstrakt plan, hvordan maskinene utførte kommandoene. Det var omtrent på det tidspunktet at jeg opplevde et snev av en information overflow som var nettopp av den typen min planlagte nullstilling var ment å forebygge. Da jeg kom meg igjen, la jeg bøkene om datamaskiner til side, bestemte meg for å fungere datafritt en stund til, og konsentrerte meg om å forstå telefoni og radio i stedet.

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.