Flagget er et klikkbart kart.

 

Da jeg steg ned fra bussen, la jeg innpå en klype snus. Det falt meg ikke inn at noen ville oppfatte det som

 

You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

ekkelt, i denne delen av verden tygde og spyttet menn fra de sto opp om morgenen. Det var begynt å mørkne, og det var få mennesker i de støvete gatene. Landsbyen var større enn jeg hadde trodd, kanskje på størrelse med Askim, men i stedet for det sosialdemokratiske og striglete utseendet som kjennetegnet norske byer, virket den mest som et travelt gjennomfartssted der man ikke hadde prioritert store, hvite betongbygninger som kunne romme Arbeidsformidlingen, sosialkontoret og andre livsviktige institusjoner. Gatene snodde seg i irrasjonelle vinkler og buer, og husene var ytre sett dårlig vedlikeholdt. Ved busstasjonen sto klynger av menn som tygde paan eller spiste snacks som oste av smult og masala. Fluene som surret rundt haugene av halvråtne mangoskall i og ved rennestenen, var i ferd med å bli erstattet av horder av mygg. Tangasjåførene kom ivrig bort og smilte med rødkantede tenner, men jeg vinket dem høflig og smilende bort. Jeg skulle ikke ha noen hestedrosje. Ali hadde skrytt om hvordan man med letthet kunne henvende seg på norsk til vilt fremmede i dette området, hvor det bodde så mange norsk-pakistanere. Jeg hadde mine tvil, og sa en setning på globish til en middelaldrende mann med kortklipt hår og bart, iført mørke klær som så gjennomsvette ut. Mannen smilte skjevt, ristet på hodet og gikk videre. Det skulle ikke være vanskelig å finne adressen, byen var liten og Alis familie var godt kjent, men derimot var det ikke spesielt lett å finne noen som enten forsto uttalen min eller var i stand til å lese det latinske alfabetet. Til slutt klarte jeg å etablere kontakt med en ung mann som snakket engelsk. "Lots of people who speak Norwegian here," fortalte han mens han fulgte meg til døren; han pekte på fire-fem hus, deriblant en frisørsalong, hvor det skulle bo "norske" familier. "I think is good country, they all very rich," forklarte han. Jeg ville gi ham en skitten tirupiseddel da de skiltes, men han avslo med et tvetydig smil.