<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

"Dø, få stilleræ et personlig spørsmål," sier Odd plutselig.

"Sett i gang."

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

"Harru sokka ei dame nongang elle?"

"Klartdet, ikke sant, noen ganger bliru så full og kåt at du veit faen ikke å du gjør, herregud, ikkeno probblem det asså, enaste er at du får masse hår i kjeften og sånn, men faen heller." Odd snurper munnen sammen i en snerpet mine. Ikke denna karen nei, signaliserer han. "Jeg, jeg fikserebareikke, asså!" sier han så med en megetsigende mine, som for å forklare Bønna at han er blitt invitert til å utføre nevnte handling mange, mange ganger og har avslått, prinsippfast, hver eneste forespørsel av en slik art.

Bønna vet nøyaktig hvor alle grensene går, hva han kan si uten at noen reagerer negativt, og hva som ikke tillates. Av og til føles det som å være i fengsel, som om de fleste av tankene hans ikke kan tenkes og iallfall ikke uttrykkes. Han begynte å notere for lenge siden. En sikkerhetsventil. For mange år siden, da de fremdeles gikk på ungdomsskolen, røkte han en rulletobakk som het "Rider", pakken så ut som om den var laget av jeansstoff og kunne gi et ganske tøft inntrykk når den stakk opp av Levisjakka; sossene, som aldri kjøpte noe annet enn ti Marlboro, betraktet den som et harrysymbol. Han hadde fått et helvetes spetakkel med kompisene, Odd også, da han sa at den het "Raider". "Enhver iddiot må jo skjønne at det ska værra <Ridder>, herregu, mann, ere det som står på pakka eller ere ikke det som står på pakka?" I den samme perioden belærte Odd ham, en smule oppgitt, om uttalereglene for fettstekte potetstrimler: "Det hetter ikke tsjips, det hetter kjips!"

Odd, som røyker Blå Strek på hverdager, ser for sin del ut til å vite nøyaktig hva han kan si. Eller kanskje han bare har en Fingerspitzgefühl som gjør det unødvendig for ham å tenke på det, de korrekte setningene renner ut automatisk. Han er en slik som føler seg hjemme i sin kulturelle habitus som i en skreddersydd grilldress. Og alltid klarer han å redde seg ut av pinlige situasjoner med et glis. I forrige uke var han nærgående på en nokså risikabel måte overfor en dame som hang i baren – han trodde hun var alene, og ropte tvers gjennom lokalet: "Få e' betta, a, dø!" Det var sent, stint og støyende, og likevel bar stemmen så godt at kjæresten hennes, en kraftig plugg med bart og måne, trailersjåfør eller industriarbeider, umiddelbart oppdaget hva som foregikk. Det merket ikke Odd, og tilføyde den legendariske, uimotsigelige setningen: "Jeg veit du har!"

Da hadde kjæresten reist seg og skubbet seg forbi de stående, drikkende menneskene som fylte hver ledige kvadratcentimeter på puben, og lent seg i en litt truende positur over Odd, men han hadde et svakt smil under barten, som om han prinsipielt anerkjente Odds initiativ som akseptabelt.

"Du trur kanskje at du kan sjekke damer bare ved å sitte på ræva og rope sjofelheter til dem? kul eru nok ikke, kammerat." Han lo en kort, anstrengt hånlig latter.

"Sjmella påræ, din feite pung!" svarte Odd, som enten var for full eller for dum til å forstå at han risikerte juling. Da smilte ikke mannen med bart lenger, men løftet Odds nesten fulle halvliter og tømte den – også en arketypisk handling – ned i skjortelinningen hans, snudde seg og gikk tilbake til bordet igjen, hvor kjæresten hans hadde satt seg.

Men Odd var full og glad, ristet hundeaktig på overkroppen, og kjøpte en ny halvliter. Faan veit hva jeg hadde gjort, tenker Bønna, men det er et hypotetisk spørsmål, for jeg har alltid gått stillere i dørene enn han her.

Nå synes Odd at Bønna har sittet i egne tanker lenge nok, og han innleder til et nytt tema på denne måten: "Jajaja, og huseru den gangen pikken te Halvor sprakk eller? Hu Mari sku ronken, ikke sant, og så droa bare så hardt, like føre gikk forn, ikke sant, at den derre jævla trån, eller strengen da, som holder forhuden på plass bak kukkehue lissom, den bare røyk, ikke sant!"

"Klart jeg huser det! Å fy faan, lite jævlig da! Det var i niende, ikke sant, det var da vi begynte å kallen <Sprik og spjær>. Og dua, huseru rogn i påsan elle?"

"Rogn i påsan?" Odd legger seg til en affektert, feminin stemme. "Døh, harru fått rogn i påsan ennå, elle? Da jeg var på din alder, hadde jeg hatt rogn i påsan lenge, asså. Huseru åssen vi holdt på med dem fjortisane på ungdomskorn elle? Å fy faan asså! Lite teit da veitdø! Åh herregud!"

En kort pause oppstår mens de heller i seg en kvart liter øl hver og tenner hver sin røde Prince. Man skulle ha drukket rødvin, tenker Bønna og går på do, hvor det allerede er rene sildeboksen av unge menn som har drukket mye øl fort. Hvis noen av dem ser seg i speilet før de går ut, og det gjør alle sammen, så gjør de det i smug. Bønna sjekker alltid håret, det er hans akilleshæl for tiden.

"Åsså saa sjefen til meg," forklarer Odd idet han setter seg, "at jeg kunne jo bare ta å rødde på lageret før jeg gikk for dan, ikke sant."

"Kunnerukke det, a?" spør Bønna uinteressert mens han lytter til den dype klangen som oppstår når man fører pekefingeren langsomt rundt kanten på glasset.

"Faan, klokka var halv fem, og det var bare den jobben, ikke sant!"

"Å gjorderu, a?"

"Jeg ska siræ å jeg gjorde, jeg saa ten: Dø, sjøl om jeg jobber her, skarukke drive å fitte med meg på denna måten, asså! Jeg sare ten, jeg, sare rett ten, gjorde jeg."

Bønna flirer. "Og han, å sa han, a?"

"Han? Holdt den svære kjæften sin for engangs skyld, gjorden. Å faan skun gjørra, a? Dø, å fy faan, jeg er bare så lei av å sitta og dille med folk! Ja ja ja, sulten og tørst, men fitte først... Vi får vel drekke litt mer når vi først er her, ska jeg gå å kjøpe elle?"

"Du jobber hvertfall ikke i jordbruket," sier Bønna.

"Næ, sku jeg gjort det, a?"

"Nei, der ere lite sprøtt da! Dem sier atte norsk jordbruk er så miljøvennlig og sånn, men det er helt vilt. Han Jonny veitdø, han sier det atte dem bønda, dem kjører spett opp i fitta på kuene for at dem skal gi mer mjælk. Det verste er atte rær sant, siern!"

Odd ler. "Ja, du er lite med da, lissom, fy faan!" Han går for å kjøpe øl etter å ha fått en seddel fra Bønna. Selv om de har kjent hverandre i tredve år, spanderer de aldri en runde på hverandre. Det er alt tyve år siden Odd forklarte hvordan det forholdt seg med boms: "Hvis du først ska røyke, så fåru te hælvete se å holderæ med røyk sjæl!"

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.