<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

Idet han kommer tilbake, begynner han igjen å snakke om gamle minner. Det vara færta, tenker Bønna, harn fått

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

Alzheimer elle?

"Noe som var enda verre, veitdø," sier Odd, "det var den gangen han dærrane Espen saa te henner vesle snuppa, Heidi hettea, veit ikke om du husera, han spørta, hu var sammen med Tommern, sant, åsså spørtna, sånn rett ut lissom: Dø, har Tommern sprettaræ ennå elle? Lite henner ikke blei flau da, å fyy faan!"

"Ja ja, og hvem var det som sa til hvem atte hu burde få seg et barberblad i fitta igjen?"

"I tilfelle du har glømt det allerede, det var asså fattern til Lisbet som saare tea Lisbet. Vi satt der, ikke sant, og drakk øl, han tok ei lita ei ved sia, ikke sant, en kosken eller fem, og bynte å bli bare litt rørete, åsså hørtn at Lisbet var blitt gravvid igjen, med meg, ikke sant, og så san: Dø, jenta mi, du sku hatt et barrberbla i fittari, du! Te dattra si! Hu fikk jo skrapa ut faenskapen uka etter, gussjelov, jeg veita faan å jeg hadde gjort."

Det er sikkert den femte gangen han gjenforteller anekdoten på identisk vis i en identisk situasjon, og de ler like hjertelig som om det hadde vært første gang. Klokken nærmer seg ni, og nå dreier samtalen, som hittil har vært av mer abstrakt filosofisk art, i retning av det konkrete spørsmålet (som Hegel korrekt påpeker, er virkeligheten alltid konkret) om hvordan de skal gå frem for å få med seg hver sin kvinne hjem, med tilfeldig og gjerne ubeskyttet sex som uttalt formål, etter stengetid i kveld. "Hu der, for ekksempel, hu kunne jeg godt tenke meg å harve over asså, å sier’u, din kødd?" innleder Odd idet han kjører albuen inn i Bønnas venstre ribben.

Bønna er mindre engasjert enn han pleier å være, og Odd merker det, men unnlater å ta det opp. Odd unnlater i det hele tatt å ta opp det meste, tenker Bønna. Han lever som en huleboer, fra dag til dag, uten å komme videre, som en attenåring, med de samme tankene, de samme tv-programmene, den samme livsstilen. Det er som om livet hans går rundt og rundt, hakk i plata, uten at han aner det. Og han har for dårlig tid, for mange opplegg og prosjekter som haster, til at han noen gang rekker å finne det ut. Han er kommet inn i en rundkjøring uten å vite hvordan han skal komme ut, tenker Bønna og bestemmer seg for å notere den setningen når han kommer hjem.

Livet har samme fasong som en dinosaur, en diplodocus, en langhals, tenker han på slaget ni, idet Odd går til bardisken for å kjøpe mer øl. Det er tynt i begge endene, men veldig tykt på midten. Spebarn og oldinger er styrt av kroppsfunksjoner; de kan ikke gå, de må ha hjelp til alt mulig. Odd og han befinner seg faktisk omtrent midt på nå, de er på det tykkeste, men livet deres kunne godt ha vært enda mye tykkere. I kveld skal han komme seg hjem tidlig og se om han kan gjøre livet sitt litt tykkere.

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.