<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

Om jeg skal si det selv, var mine vebbsider førsteklasses, med en balansert, sober blanding av tekst og bilder, høy

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

lesbarhet – ja, for ganske mange vebbsider flyter fremdeles, etter alle disse årene, av fonter og snitt av typen Times tolv punkt – riktignok verdens mest populære font, men den ble designet for avisspalter og ikke for skjerm – og bakgrunnsmønstre som gjør det umulig å ta leselige utskrifter av filene. Jeg sørget alltid for å utforme mine vebbsider slik at det vesentligste fikk plass på én normal sytten tommers skjermfull, de hadde fornuftige knapper og lenker, og ingen dustete grafiske fiksfakserier som det tok selv de raskeste kablene en evighet å laste ned. Jeg hadde en nøysom, men effektiv bruk av Java-applets. Mine vebbsider var renslige og funksjonelle. Men jeg var fra starten av fullkomment klar over at prisene mine hadde vært for høye. Altfor høye. Å kode HTML kan en hvilken som helst idiot lære, å bli flytende i HTML er lettere enn å lære de gamle danske kommareglene. Om man allerede kan tekstbehandle, er HTML lettere å tilegne seg enn det er å lære tekstbehandling for en som kommer direkte fra fjærpennen. I en rettferdig verden ville en partikkelfysiker ha tjent femti ganger så mye som en HTML-koder.

Dette visste jeg. Jeg visste det fra starten av, og jeg har sant å si aldri følt et fnugg av dårlig samvittighet, jo, forresten, kanskje akkurat såvidt et fnugg de gangene jeg ser meg i speilet og lurer på om det er sånn en svindler ser ut, men jeg bestemmer meg alltid for at svaret må være nei. Denne jobben lærte meg noe om hvordan det kunne ha seg at plateselskaper og forlag går med overskudd år etter år, selv om produktene de masseproduserer enten mangler et reelt marked, eller er det rene søppel, eller begge deler. Derfor har de selvfølgelig råd til å gi meg, en fattig men flittig dataoperatør som droppet ut av filosofi mellomfag da en entreprenør i bransjen tilbød meg høyere lønn enn jeg noen gang kunne drømme om å få som dr. art., en del tusen for å utføre en jobb som de rent faktisk kunne ha satt en sivilarbeider til. vanskelig er det ikke å lage ryddig layout når man ikke skal dynge på med kalkulatorer, rullesjakter og interaktive menyer; denslags lå uansett hinsides disse firmaenes ambisjoner. Noen frames, noen knapper, noen forms (CGI-scriptet er lett å kopiere fra hvor som helst, bare man vet hvor serveren ligger) og noen uspesifiserte finesser som appellerte til zap-pow-segmentet flasket opp på Playstation, det var alt de ønsket av effekter. Og så noen ekle glansbilder av stjernene deres. Når jeg på eget initiativ, og uten tillegg i prisen, smekket på med en snurrende CD eller en flaksende bok, ble de overbegeistret og gjorde meg til fast leverandør av HTML og lunken Java. Slik er verden blitt. Symbolbehandlere, kaller Alvin Toffler sånne som meg. Vi driver ingenlunde med å flytte og manipulere og bearbeide og selge tunge, trege ting, vi driver ikke engang med hårklipp eller gode, gammeldagse ideer av typen kvadratroten av 64, men med eterisk flimmer. Vebben er et dynamisk medium, sier hypemasterne. Les: På vebben forandrer alt seg hele tiden fordi kulturen er blitt så forbasket usikker på hva den vil. Trender, forbruk, ekstremt flyktige og virtuelle ting. Det er varefetisjisme i ytterste potens, en fetisjisme som er blitt så abstrakt at vi har glemt hvordan selve varen lukter og smaker, en verden som består av simulakra tvers gjennom, hvor menyen og maten har byttet plass så mange ganger at vi ikke vet hva som er hva lenger. Det er mange år siden det var så mye orden i rekkene at det overhodet var meningsfylt å snakke om "trender". Kalle Gråskjegg ville ha rent over av "hva var det jeg sa".

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.