<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

  El Niño viste seg bare å være et forvarsel. I de kommende årene økte uforutsigbarheten i en hyperbolisk kurve. Fra å være koselige avslutninger  



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

på nyhetssendingene, fikk nyheter om været et akutt alvorspreg som kunne sammenlignes med de siste grusomhetene på Balkan og børsens uforklarlige luner, og meteorologiske opplysningstjenester svingte seg opp som de mest populære Internettjenestene, naturligvis med unntak av porno. Flom hadde drept hundretusener og gjort millioner hjemløse i et par snes land, fra Zimbabwe til Japan. I Europa vekslet somrene mellom uvanlig kulde og uvanlig varme, gjerne innenfor én og samme sesong, stundom på én og samme dag. Det var hetebølger i Midtvesten og en moderat, men livsfarlig temperaturstigning i California som var i ferd med å gjøre de enorme drue- og sitrusfeltene til ørkener fordi den vårlige overrislingen uteble når vintersnøen i fjellene gikk over til sludd. I 2002 hadde isfjell på størrelse med Østfold fylke revet seg løs og drevet mot New Zealand og Tierra del Fuego, og den globale vannstanden steg med gjennomsnittlig syv centimeter, til maldivernes og tokelauernes dype fortvilelse. Det hadde fossregnet i Sahara og snødd på Sicilia. Det hadde vært tørke på mikronesiske øyer og tre uker sammenhengende pøsregn på de kirgisiske steppene, flom i Queenslands halvørken, fire uker lange snøstormer i Mongolia og skogbranner i Ural. I Uppsala hadde folk solt seg i shorts den ene dagen og gått på ski den neste. I det tempererte norske Østlandsområdet hadde befolkningen motvillig måtte venne seg til at barna fikk anledning til å lage snømenn i midten av mai. Enkelte steder, som i århundrer hadde vært klimatisk lite begunstiget, hadde forandringene tilfeldigvis skapt en bedre situasjon for de menneskelige innvånerne. Dette kunne skje i Saharas utkanter, og det tidligere kronisk flomrammede Bangladesh var på nippet til å etablere seg som et land med akkurat passe mye vann, ettersom elvene som munnet ut i den bengalske bukt hadde oppført seg eksemplarisk de siste par årene. Men ingen kunne vite hvilke sjofle overraskelser værgudene hadde i vente for bengalerne neste år. Odde fenomener som freezing rain, kulelyn og skypumper gikk inn i mange lands dagligspråk. Befolkninger med kollektiv humoristisk sans hadde forlengst gjort meteorologene landskjente som ufrivillige humorister. I gamle diktaturer som Tsjekkia og Polen hadde offentligheten børstet støvet av sine fordums galgenhumoristiske kunster og satt perfide vitser om de åpenbart inkompetente statsmeteorologene i sirkulasjon. I Karibien skrev calypsosangerne nidviser om værvarslingen: "If dem say it does snow here in Trinidad/I ain’t gonna feel so sad/if you pay attention to dem a bit/you know you can expect jus’ de opposite", som den populære sangeren Lord Avenger uttrykte det foran karnevalssesongen i 2002, idet han skrev seg inn i en tradisjon der frasering, sjangertroskap og rytme var like viktig som slagferdighet. Senere samme år ansatte trinidadisk rikskringkasting to profesjonelle komikere som værvarslere.

Det var ingen som lenger utelukkende skyldte på "drivhuseffekten", selv om det virket tydelig nok at menneskelig virksomhet kunne være en hovedårsak til det uforutsigbare været. Totalt sett ble det nemlig nesten like mye kaldere som varmere – verdens gjennomsnittstemperatur hadde bare steget med en halv grad på hundre år, altså mindre enn på 1600-tallet – og drivhuseffektteorien var utelukkende egnet til å forklare at det ble varmere. Noen av de ledende avisene, deriblant Washington Post og Le Monde, hadde i fullt alvor publisert førsteledere om "Gaias hevn", som om kloden var en organisme som nå hevnet seg på menneskeheten for at den hadde skjøttet sin morsarv så skjødesløst. Både forskere og postmoderne intellektuelle kunne nok le kynisk når de leste slike artikler, men nå truet latteren med å sette seg i halsen. Den var nemlig mer av en sosial konstruksjon enn været, og derfor mindre robust når den ble utfordret.

Det ble skrevet kronikker om at Golfstrømmen viste tegn til å synke på grunn av tilførselen av kaldt vann fra de smeltende polarbreene. Meteorologene og geofysikerne presiserte, som de hadde gjort i ti år, at de ikke kunne si noe sikkert, for de arbeidet med lange sykler og ikke tilfeldige svingninger, men for første gang innrømmet de at en permanent klimaendring kunne være i ferd med å inntreffe i Nord-Atlanteren – men allmennheten måtte for all del huske at slike endringer hadde forekommet tidligere, så strengt tatt var det ingenting dramatisk i og for seg, det som skjedde nå. På dette tidspunktet virket det imidlertid som om meteorologene hadde begynt å legge et bestemt, ominøst trykk på klausulen "i og for seg".

Hva de ikke nevnte, var at noen av de tidligere klimaendringene hadde gitt opphav til begrepet "istid" og at store deler av verden, deriblant området som nå het den skandinaviske halvøy, faktisk ikke hadde vært befolket av mennesker i disse periodene.

Det var på denne tiden, kort etter tusenårskiftet, at haglstormene, tørkekatastrofene, hetebølgene og orkanene fikk følge av en mengde kraftige jordskjelv på uvante steder. Ifølge lærebøkene skulle jordskjelv fortrinnsvis finne sted langs såkalte forkastninger, der hvor to digre pannekaker av stein, kontinentalplater, lå og gnisset ubekvemt mot hverandre. Los Angeles, Tokyo, Ciudad de México, Lisboa, Rift-dalen, øvre Uttar Pradesh, slike steder. Det var slett ikke meningen at porselensserviset i høyborgerlige wienerleiligheter skulle velte utover gulvet midt på natten, at flanerende ungdom på strandpromenaden i Málaga skulle bli truffet av fallende hus, at samtlige neglesaksklippede hager i den pene forstaden Chateauguay sør for Montréal skulle bli ødelagt hinsides redningsforsøk i løpet av to minutter midt på formiddagen.

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.