<!-- <!-- function MM_reloadPage(init) { //reloads the window if Nav4 resized if (init==true) with (navigator) {if ((appName=="Netscape")&&(parseInt(appVersion)==4)) { document.MM_pgW=innerWidth; document.MM_pgH=innerHeight; onresize=MM_reloadPage; }} else if (innerWidth!=document.MM_pgW || innerHeight!=document.MM_pgH) location.reload(); } MM_reloadPage(true); // --> function MM_swapImgRestore() { //v3.0 var i,x,a=document.MM_sr; for(i=0;a&&i<a.length&&(x=a[i])&&x.oSrc;i++) x.src=x.oSrc; } function MM_preloadImages() { //v3.0 var d=document; if(d.images){ if(!d.MM_p) d.MM_p=new Array(); var i,j=d.MM_p.length,a=MM_preloadImages.arguments; for(i=0; i<a.length; i++) if (a[i].indexOf("#")!=0){ d.MM_p[j]=new Image; d.MM_p[j++].src=a[i];}} } function MM_swapImage() { //v3.0 var i,j=0,x,a=MM_swapImage.arguments; document.MM_sr=new Array; for(i=0;i<(a.length-2);i+=3) if ((x=MM_findObj(a[i]))!=null){document.MM_sr[j++]=x; if(!x.oSrc) x.oSrc=x.src; x.src=a[i+2];} } //-->

 

"Jeg mener, ta teknologihistorie, for eksempel: Skålen under denne kaffekoppen tjente opprinnelig en hensikt. For to-tre

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

hundre år siden helte de små skvetter kaffe fra koppen til skålen for å kjøle den ned, og slurpet den i seg derfra. Nå er skålen et overflødig produkt, men den henger igjen. Hadde ikke brillene blitt funnet opp, ville renessansen kanskje ha blitt avlyst – denne lille innovasjonen gjorde det mulig for folk å fortsette å lese etter at de passerte femogførr, og var en nødvendig betingelse for virkelig kumulativ vekst i kunnskap. Den nye tellemåten ble innført fordi den gamle førte til så mange feil når de skulle skrive ned telefonnumre – syvogtyve ble til toogsytti og omvendt, denslags. Sånne ting har jeg visst så lenge jeg kan huske. Men denne typen snutter gir ingen karriere, og den er ikke engang egnet for anekdotebøker. Som barn drev jeg med vår lokale variant av trainspotting, jeg tipper dere hadde det på Lambertseter også. Jeg skrev ned bilnumre, noen ganger over hundre på en dag, jeg hadde kladdebøker fulle – jeg må ha et gen for katalogisering."

"Eller, subsidiært, streng pottetrening," innvendte Nigel.

"Det var først mye senere at jeg forstod at bivirkninger var en hovedinteresse. Den dagen søkte jeg på <bivirkninger> på BIBSYS. Jeg fikk 31 treff. Niogtyve av dem pekte mot rapporter om legemidler eller pensumbøker i farmakologi – skjønt, søkemotoren fant også en debattbok om karakterer på gymnaset og et hefte om det nye inntektssystemet for kommunene. Men altså, til saken, da jeg studerte på SV i Oslo syntes jeg alltid det luktet kloakk i korridorene. Selv i den svære foyeren nede, hvor folk gikk kontinuerlig ut og inn, noe som måtte medføre en relativt rask utskiftning av luften, luktet det alltid gammel bæsj. Så begynte jeg å regne. Eilert Sundts Hus, som fakultetets bygning offisielt heter, ble opprinnelig bygget med tanke på inntil 2500 studenter og lærere. I min tid studerte 7500 der. I tillegg var det omtrent seks hundre ansatte med smått og stort. Drøyt åtte tusen mennesker i en bygning dimensjonert for å romme under en tredjedel, altså. Køene foran heisene, i kantinene, på lesesalene, overalt, var selvfølgelig beyond description i norsk sammenheng. Du skjønner hvor jeg vil?"

"Fortsett. I’m fascinated, som det heter på nynorsk."

"Jeg sjekket med en venn som hadde lidd av indre hemorroider og kroniske fordøyelsesproblemer siden vi gikk på videregående, og som derfor interesserte seg spesielt for emnet. Han mente, som han uttrykte det, at det <løsnet> for de fleste utpå formiddagen en gang, la oss si mellom ti og tolv. Dette er midt i den desidert travleste perioden på et universitet, det er da lokalbefolkningens størrelse daglig når sin senit. Etter halv fire var det alltid lett å få heis, det samme gjaldt før ni, særlig på fredager. Vi hadde en foreleser som alltid kom fem minutter for sent, og som pleide å skylde på heisen. <Jeg hadde lagt konkrete planer om å ta ti over to-heisen, men rakk den ikke,> pleide han å unnskylde seg med. Uansett. La oss si at hver person driter en halv kilo hver. Det er et konservativt estimat, tror jeg. La oss videre si at halvparten av dem som har sitt mer eller mindre daglige virke på SV, driter der – og ikke hjemme, på restaurant eller et annet sted. I så fall renner to tonn bæsj gjennom kloakkrørene på SV daglig."

Nigel trakk på skuldrene, men han var i årenes løp blitt inder nok til at emnet ikke plaget ham. "Det tallet sier meg ikke noe særlig..."

"Vel. Bortsett fra doene i kjelleren, som det er omtrent ti av for hvert kjønn, er det bare to doer pr. kjønn pr. etasje. Det vil si til sammen fireogtredve doer pr. kjønn, altså totalt åtteogseksti. Med andre ord rant omtrent tredve kilo bæsj gjennom hver do – i snitt – hver dag hele året. Det er ganske mye! Tenk på doen din hjemme, hvis du har noe hjem."

"Jeg må få gjøre deg oppmerksom på at hva hjem angår, har jeg i øyeblikket noe mer av det enn hva du har."

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.