Stein Kvakkestad har lest Donald-serier i tyve år og studert dem i ti av dem. Han vet ganske mye, for eksempel under hvilke

 



You are currently in Network.

For Network central, click here.

For Engaging with the world central, click here.


 

omstendigheter Donald fikk spørsmålet om hvor mange liter vann som renner gjennom Niagarafossen på ett døgn og hvorfor han var i stand til å svare på det, hvilken rolle delikatessen and i gelé med kremdott og kirsebær får underveis og, ikke minst, hvorfor serien avsluttes med replikken "Se! Jeg har mistet hodet!"; han vet hvorfor Donald på midten av sekstitallet ytret de atypiske ordene "Samvittighet? Jeg er da ikke belemret med slikt!" og hvordan det gikk til at Ole, Dole og Doffen i sin tid forhindret at Donald utropte seg til keiser over Nord-Amerika... han vet både hvem Tron Dreyerdahl var og hvorfor folket på Gufseplassen synger "På Vossevangen der vil eg byggja/på Vossevangen der vil eg bu/der veks det klyver yver heia" mens de sanker firkantede egg, og han kjenner godt til Donalds stilling på Andeby Margarinfabrikk; men han har heller ingen problemer med å erindre hvilke viderverdigheter Guffen ved en anledning opplevde på vei til bygdesenteret for å kjøpe trådsneller og flaskepropper for bestemor Duck, eller hvordan det endte da Petter Smart satte seg fore å finne ut om fuglene sang fordi de var glade, lei seg eller litt sprø. Dere skjønner, jeg er ikke helt fremmed for donaldismen jeg heller, kall det en ungdomssynd eller hva som helst.

Dessuten husker Stein detaljer fra omslagsillustrasjonen til Donald Duck & Co nr. 26, 1964, han vet at Skrue og Donald er 99 cm. høye fordi Skrue ved en anledning lente seg til målestaven i pengebingen, han kjenner til at Gyro Gearloose en kort periode het Goggen Skrueløs på norsk før han fikk det noe greiere navnet Petter Smart, og at Langbein heter Fedtmule i Danmark; han vet at den utmerkede "Donald Duck i toppform" var Donald-pocket nummer 3, opprinnelig utgitt i 1969, og at gullklumpen den vakre barpiken Gylne Gunda stjal fra Skrue i Klondyke i 1902, etter å ha helt sovemedisin i brusglasset hans, veide 769 gram. Han kjenner det nøyaktige tidspunktet for overgangen fra skolelærerinne Helene C. Kløvstad til Vivi Aagaard i tekstredaksjonen for Donald Duck & Co, og er fullstendig på det rene med at den nåværende sjefredaktøren er utdannet filosof og Derrida-spesialist. Som dere skjønner – ja, jeg har altså også brukt en liten smule tid på denne siden ved rotnorsk kultur.

Men altså. I tillegg til den innholdsmessige og leksikalske kunnskapen har Stein også med årene tilegnet seg en rekke analytiske og teoretiske perspektiver på livet i Andeby og omegn. Han kan på under et sekund skille mellom en ekte Barks-tegning og en tegning utført av en moderne Barks-epigon som Vicar eller Don Rosa, og i tillegg er han – til forskjell fra de fleste donaldister – i stand å skille mellom skoleretninger innenfor de ulike italienske tegnestilene slik de nedfeller seg i de etter hvert nærmere tre hundre pocketbøkene, og han har begrunnede synspunkter – ikke alle like flatterende, må jeg få lov til å si – på nyere danske og nederlandske Donald-serier. Han er dypt fortrolig med teoriene om slektskap og sex i Andeby, og har en særlig forkjærlighet for gjøkungeteorien, altså det syn at den store utbredelsen av onkler og tanter på bekostning av alminnelige foreldre skyldes at den spesielle andearten Duckene tilhører, legger egg i fremmedes hus. I tillegg til å kaste lys over slektskapsforholdene, kan gjøkungeteorien forklare hvorfor Ole, Dole og Doffen – til tross for sin beskjedne alder og moderate fysiske størrelse – faktisk har hoder med større diameter enn Donalds. En alternativ teori går ut på at unge ender av denne spesielle arten har mye luft mellom hodefjærene, noe som gir hodene et sirkelrundt og oppblåst ytre.

Debatten om Svarte-Petters artstilhørighet er også velkjent for Stein, som uten videre går ut fra at Svarte-Petter neppe er noen puma eller "et stort insekt" – en skandaløs hypotese som på et tidspunkt ble lansert i Gammeldonaldismens Venners medlemsblad Donaldisten – men derimot en overvektig katt. Floyd Gottfredsons mesterverk fra førti- og femtiårene handler med andre ord dypest sett om kattens lek med musen. Årsaken til at Donald for mange år siden dro på andejakt i et uforklarlig anfall av kannibalisme, har Stein derimot ikke funnet. Han har kort sagt stadig oppgaver som venter!

 

 
Flagget til høyre er et klikkbart kart.