This website will be closed down during 2014.


Thomas Hylland Eriksen's new site is now open at http://hyllanderiksen.net

You are now being redirected to the new Engaging with the world site.

 

 

 

 

 

 

 

home

hjem

 

index1

index2

pdfs

boker

boker

journalism

 

search

about

culcom

uio





 
 
 
 


 
 

Små steder – store spørsmål

Innføring i sosialantropologi

3. utgave

Thomas Hylland Eriksen

SST

Oslo: Universitetsforlaget 2010

Dette er den tredje norske utgaven av Små steder, store spørsmål, og den utkommer samtidig som den tredje utgaven av den engelske Small Places, Large Issues. I all hovedsak er de to bøkene nå identiske. Opprinnelig var den norske ca. 30% lenger enn den engelske, ettersom Pluto Press ikke hadde mulighet til å utgi en så stor bok som Små steder var. Nå er det nye tider også i Norge, og boken fra 1993, oppdatert i 1998, fremstod som uhåndterlig. Derfor brukte jeg tredje, reviderte versjon av den engelske utgaven som utgangspunkt for denne nye norske versjonen, og har bare gjort noen mindre endringer der det virket naturlig å trekke inn norsk antropologi. Nå har jeg skrevet denne boken seks ganger, og jeg tviler på om det blir en syvende.

Her kommer innholdsfortegnelsen og forordet. De kan også lastes ned, sammen med første kapittel, på denne pdf-lenken kva.

 

Innhold

Innledning til tredje utgave

1. Sosialantropologi: Sammenligning og sammenheng

2. Antropologiens historie

3. Feltarbeid og etnografi

4. Den sosiale person

5. Lokal organisasjon

6. Person og samfunn

7. Slektskap som avstamning

8. Ekteskap og beslektethet

9. Kjønn og alder

10. Kaste og klasse

11. Politikk og makt

12. Bytte og forbruk

13. Produksjon, natur og teknologi

14. Religion og ritualer

15. Språk og tenkning

16. Kompleksitet og endring

17. Etnisitet

18. Nasjonalisme og minoriteter

19. Antropologien og globaliseringens paradokser

Etterord: Og hva så?

Litteratur

Register

   

Innledning til tredje utgave

Denne boken, som nå foreligger i sin tredje, oppdaterte og reviderte utgave, er en temmelig konvensjonell introduksjon til sosialantropologi. Som kapitteltitlene viser, representerer den ikke noe forsøk på å omdefinere eller revolusjonere faget, men har det som sitt mål å introdusere antropologiens sentrale begreper, de viktigste teoretiske debattene, temaområdene og noen av de viktigste empiriske feltene som blir utforsket av antropologer. Med ordet ‘konvensjonell’ mener jeg forresten ikke ‘kjedelig’. (Innovasjon er ikke alltid en god ting. Hvem har lyst til å gå hos en innovativ tannlege? Eller å fly med en innovativ og kreativ pilot?)

I dag er antropologien et globalt fag, men det er ujevnt fordelt utover kloden. Engelsk er fagets dominerende språk, faktisk i større grad nå enn noen gang tidligere. Likevel blir det utført vesentlig antropologisk forskning på andre språk, fra russisk og japansk til fransk og spansk. Det er umulig for meg å yte alle disse nasjonale tradisjonene rettferdighet, men jeg har gjort noen forsøk. Det er uansett et faktum at denne boken er skrevet fra et ståsted i engelskspråklig antropologi (inkludert skandinavisk – en retning som en anmelder av denne bokens første utgave kalte ‘nordsjøantropologi’). I mange år var det vanlig å skille mellom en britisk ‘sosial-’ og en amerikansk ‘kultur-’antropologi. I dag er denne distinksjonen blitt mer utydelig enn før, og selv om jeg av og til opererer med et slikt skille i teksten, skal ordet ‘sosialantropologi’ vanligvis leses som ‘sosial- og kulturantropologi’.

Det mest kontroversielle ved denne boken er kanskje den betydelige vektleggingen av ‘klassisk’ antropologisk forskning i de fleste av kapitlene. Etter min oppfatning er det ikke bare nødvendig å være fortrolig med de klassiske studiene for å kunne forstå senere tendenser, men jeg er også overbevist om at et solid grep om klassisk moderne antropologi er nødvendig for å kunne utføre god forskning på 2000-tallet. Siden det er mange studenter som ikke lenger leser klassiske monografier og artikler, kan omtalene i denne boken også gi en forståelse av den historiske konteksten for forskningen i vår tid – dens intellektuelle bakgrunn og de teoretiske debattene den er basert på. Jeg ønsker ikke å gi inntrykk av at samtidens antropologer er dverger som står på kjempers skuldre, men det er et faktum at de står på skuldrene til tidligere antropologer hvis arbeid man bør kjenne til for å kunne forstå hva dagens forskere driver med. Noen av disse antropologene fra forrige århundre var dessuten ganske imponerende.

Denne bokens generelle dramaturgi går, både empirisk og teoretisk, fra det relativt enkle til stadig mer komplekse modeller og sosiokulturelle miljøer; fra den sosiale person til det globale felt. Boken er ment som et supplement til, ikke en erstatning for, etnografiske monografier og vitenskapelige artikler.

Små steder, store spørsmål introduserer både sosialantropologiens saksområder og en antropologisk tenkemåte. Det er min overbevisning at det sammenlignende studiet av samfunn og kultur er en helt vesentlig intellektuell aktivitet med viktige implikasjoner for andre måter å engasjere seg i verden på. Ved å studere andre samfunn, lærer vi noe vesentlig ikke bare om andre menneskers verdener, men også om oss selv. I en viss forstand går det an å si at antropologer gjør det velkjente eksotisk og det eksotiske velkjent gjennom sammenligning og bruk av komparative begreper. Derfor er sammenligninger med moderne, urbane samfunn implisitt til stede hele veien, også når temaet er melanesisk gaveutveksling, gassiske ritualer eller nuerpolitikk. Hele boken kan i grunnen leses som en lang øvelse i komparativ tenkning.

I denne tredje utgaven har jeg beholdt strukturen og kapitteloverskriftene noenlunde intakte, men både etnografiske eksempler og teoretiske diskusjoner er oppdatert, videreutviklet og modifisert. Enkelte nye forskningsfelter blir introdusert underveis. Den økende sammenvevingen av verden, som ofte beskrives under overskriften ‘globalisering’ eller ‘transnasjonalisme’, som er behandlet i de tidligere utgavene, er dessuten nå en gjennomgående dimensjon.

I tillegg har jeg valgt å betone styrkene ved den sosialantropologiske tenkemåten mer eksplisitt her enn i de tidligere utgavene av boken. I senere år har antropologien i økende grad blitt utfordret av alternative måter å se verden på, som fremstår både som selvsikre og godt synlige i offentligheten. Både humanistiske disipliner som ikke er basert på feltarbeid (som tverrfaglige kulturstudier) og naturvitenskapelige tilnærminger (som evolusjonspsykologi) har lenge tilbudt svar på spørsmålene som typisk stilles av sosialantropologer, om samfunnets vesen, etniske relasjoner, slektskap, ritualer og så videre. I denne situasjonen er verken hard kamp om definisjonene eller sammensmeltning av fagene til et sosiokultureltbiologisk ‘superfag’ noe tiltrekkende alternativ. I stedet går jeg inn for åpenhet, dialog og tverrfaglighet når det er mulig. Imidlertid er det et faktum at det av og til foregår direkte konkurranse om hvem som har de beste svarene, og derfor markerer jeg eksplisitt hva sosialantropologiens metoder, teori og empiriske funn kan bidra med når vi forsøker å forstå verden. Jeg argumenterer i denne sammenheng for at troverdige beskrivelser av kultur og samfunn bør ha et etnografisk element, og at grundig kjennskap til tradisjonelle eller andre ‘fjerne’ samfunn er til stor hjelp for å forstå fenomener som turisme, etnisk konflikt eller migrasjon. Hvis sosialantropologien har en lys fremtid, er det på grunn av, ikke til tross for, globale endringer. 

Den største forandringen ved denne boken i forhold til de tidligere utgavene er kanskje, bortsett fra oppdateringene, lengden: Denne er kortere. Første utgave av Små steder, store spørsmål ble utgitt i 1993. Litt senere spurte Anne Beech i Pluto Press om jeg kunne lage en forkortet engelsk utgave. Jeg gjorde de nødvendige forandringene, og tilpasset innholdet til en internasjonal leserkrets. I 1998 kom en revidert utgave av den norske boken (stadig en diger, gjennomillustrert bok, tung nok til å presse planter med), og i 2001 kom Small Places, Large Issues i annen utgave.

Da Anne Beech foreslo en tredje utgave for en stund siden, hadde jeg allerede luftet muligheten av å lage en komprimert versjon av Små steder, store spørsmål med Per Robstad i Universitetsforlaget. Per ville nemlig ha en noe mer konsis bok enn den som forelå. Løsningen ble å lage en norsk, litt justert oversettelse av den tredje utgaven av den engelske boken. På denne måten har jeg gått hele runden med denne boken, idet jeg avslutter arbeidet med revisjonen av Small Places ved å oversette den tilbake til norsk. Selvfølgelig hadde jeg aldri trodd, da jeg – på bestilling fra Berit Berge i Universitetsforlaget – begynte å kladde de første kapitlene i 1992, få måneder etter at jeg var ferdig med doktograden og hadde kapret min første faste jobb som antropolog, at jeg fremdeles ville pusle med den samme boken 18 år senere. Kanskje er det nettopp bokens konvensjonelle oppbygning som har reddet den gjennom så mange år, nyutgivelser og oversettelser til over ti språk; hvorom allting er, er det stadig en glede og et privilegium å få anledning til å utvikle og revidere mitt blikk på antropologien gjennom en ganske omfattende tekst som denne.

Opp gjennom årene har jeg mottatt mange nyttige forslag og kommentarer til de tidligere utgavene fra lesere over hele verden. Jeg betrakter produksjonen og spredningen av kunnskap som en grunnleggende kollektiv virksomhet, som en gaveøkonomi av  den typen som særlig er beskrevet i kapittel 12. Derfor tenker jeg på denne boken som en gjenytelse til mine lærere i sosialantropologi på 1980-tallet – Harald Eidheim, Eduardo Archetti, Fredrik Barth, Signe Howell, Marit Melhuus, Axel Sommerfelt, Arne Martin Klausen og andre – men denne tredje utgaven er også til studenter, kolleger, oversettere og andre som i løpet av de siste to tiårene har tatt seg tid til å lese boken og gi meg sine kommentarer og spørsmål.