This website will be closed down during 2014.


Thomas Hylland Eriksen's new site is now open at http://hyllanderiksen.net

You are now being redirected to the new Engaging with the world site.

 

 

 

 

 

 

 

home

hjem

 

index1

index2

pdfs

boker

boker

journalism

 

search

about

culcom

uio





 
 
 
 


 
 

 

Internett og demokratiets død


Thomas Hylland Eriksen

Paul Virilio: Cybermonde, la politique du pire [Kyberverden, det verstes politikk]. Paris: Éditions Textuel 1996. 110 s. 79 francs.

Publisert på ORIGO Spinn høsten 1996

Paul Virilio har i løpet av det siste tiåret etablert seg som en av de viktigste samtidsdiagnostikerne. Til forskjell fra de fleste berømte franske intellektuelle, er han imidlertid ikke filosof, men er utdannet maler, arkitekt og byplanlegger. Virilio, født i 1932 av italiensk far og bretonsk mor, kan betraktes som en etterfølger av teknologihistorikere som Jacques Ellul, sivilisasjonsforskere som Lewis Mumford og medieteoretikere som Marshall McLuhan; men noen av hans viktigste bøker handler om krigens logikk og teknikk. Særlig har Virilio vært opptatt av hastighetens betydning for krigen: De hurtigste teknologiene vinner.

Mer generelt dreier Virilios arbeid seg om forholdet mellom teknologi, tid og rom. Han har blant annet skrevet at sikkerhetspolitikken i vår tid har dreid fra en geopolitikk til en kronopolitikk: ettersom avstandene i verden av teknologiske årsaker er skrumpet inn til praktisk talt ingen ting, er kontrollen over tiden blitt viktigere enn kontrollen over territorium.



Virilios siste bok, Cybermonde, la politique du pire, er utformet som et langt intervju med journalisten Pierre Petit. Det gjør den lettlest, og selv om man stundom kunne ønsket seg et høyere presisjonsnivå, gir boken en god introduksjon til Virilios tenkemåte, samtidig som han tar opp spørsmål som angår alle som leser disse sidene: Hvilke konsekvenser får Internett og, mer allmennt, real time-teknologier, for demokrati, sosiale fellesskap og politiske maktforhold? Virilios svar er entydig og ikke så lite kontroversielt: Disse teknologiene, som utvisker avstander ved å gjøre praktisk talt alt tilgjengelig overalt samtidig, er en alvorlig trussel mot demokratiet, de fører til totalitær kontroll, religiøs overtro på teknologiens fortreffelighet og uomgjengelighet, og en babelsk tilstand Virilio ikke nøler med å omtale som borgerkrig.
Virilio begrunner sitt syn i korte trekk slik:

  • For at det skal være mulig å krysse grenser, må grensene være intakte.
  • For at en by skal fungere, må den være basert på avstander.
  • Når grensene oppløses og avstandene forsvinner, opphører det objektive, romlige grunnlaget for ethvert sosialt og politisk fellesskap.
  • Begrepet her og nå blir også utenkelig, ettersom det ikke lenger finnes noe "der og da". Tid--rom-aksen kollapser. Sansen for varighet og avstand svekkes og transformeres.
  • Resultatet er dels en fascinasjon for alt som er fjernt (med det resultat at man mister interessen for det nære), dels stammekrig (bokstavelig og metaforisk) fordi kontakten blir for tett mellom ulike folk og grupper.
  • Summa summarum blir "kyborgerne" dels avsondret fra romlig avgrensede fellesskap (som fragmenteres), og dels opponerer de -- gjerne voldelig -- mot å bli innlemmet i globale systemer.
  • Dette er ikke et nasjonalistisk syn, presiserer Virilio, men et forsvar for territorielt avgrensede politiske fellesskap som reguleres på demokratisk vis.
  • I tillegg gir Internett muligheter til en formidabel maktkonsentrasjon. I den deterritorialiserte ("romløse") kyberverden er det for eksempel ikke lenger mulig å gjemme seg bort.
  • Informasjonsteknologien medfører en teknologisk fundamentalisme som er langt mer dyptgripende enn andre totalitære -ismer fordi den, delvis på sublime måter, påvirker selvbilde (identitet), livssammenhenger og sosiale interaksjonsformer.


Virilio er riktignok ikke bare pessimistisk, og han innrømmer at han spissformulerer sitt syn fordi det finnes så få andre kritikere av de nye kommunikasjonsteknologiene. En av hans viktigste innsikter er at den nye situasjonen skaper en ekstrem sårbarhet. Dersom noe går galt, går det galt overalt samtidig. Tidligere kunne imperier rakne i øst uten at det påvirket livet i vest i nevneverdig grad. Nå er vi alle prisgitt en homogen og ensrettende world time, og eksempelet Virilio stadig illustrerer dette poenget med, er børskrakket høsten 1987, som kanskje kan beskrives som en "sommerfugleffekt": En svak uro ett sted forplantet seg med lysets hastighet, og fikk snøballen til å rulle, med konsekvenser som meget raskt ble uoverstigelige. Den kybernetiske verden blir kort sagt en verden uten buffersoner og bremseklosser, hvor man ikke finner ut noen ting før det er for sent.

Mer om og av Virilio kan finnes i det elektroniske tidsskriftet CTHEORY. Interesserte må gjerne også lese min egen analyse av "rommets implosjon", som på vesentlige punkter både tangerer og skiller seg fra Virilios: "Ikke-steder, hvit støy og murer". Selv om Virilio er oversatt til bl.a. engelsk, tysk og dansk, finnes ingen ting av ham på norsk, men et intervju kommer i Samtiden nr. 1-97 (er trykt!) Finnes det et forlag der ute i cyberspace som vil ta denne pamfletten? Det gjør det forhåpentligvis: denne kompakte og lettleste teksten er i særklasse det mest tankevekkende jeg har lest på flere år om informasjonsteknologiens farer.

©Thomas Hylland Eriksen 1996


Nexus