This website will be closed down during 2014.


Thomas Hylland Eriksen's new site is now open at http://hyllanderiksen.net

You are now being redirected to the new Engaging with the world site.

 

 

 

 

 

 

 

home

hjem

 

index1

index2

pdfs

boker

boker

journalism

 

search

about

culcom

uio





 
 
 
 


 
 


Vi ukritiske databrukere

Thomas Hylland Eriksen
Aftenposten, våren 1995




Står programvareprodusentene i ledtog med maskinvareprodusentene? I mangel av en kritisk datajournalistikk får vi aldri vite det!

La meg begynne med en påstand: Av de mange hundre tusen nordmenn som bruker datamaskiner regelmessig, er det få som har nok kritisk sans til å si fra når keiseren er naken. Brukerne påprakkes kontinuerlig nye og kraftigere prosessorer, større harddisker, nye programversjoner og alskens tilleggsutstyr. Dette er i og for seg vel og bra, hadde det ikke vært for at de nye versjonene ofte er marginalt bedre enn de gamle, selv om de gjerne tar flere ganger så stor plass på harddisken. I enkelte tilfeller, som med Microsoft Word, er de nye versjonene dårligere enn de eldre: Versjon 6.0 er enda tregere og mindre brukervennlig enn 5.0, som i sin tur var tregere og mer klønete designet enn 4.0, og Word inneholder ellers et vell av funksjoner nitti prosent av brukerne aldri vil trenge. Likevel kjøper de jumbojet der de hadde klart seg med seilfly. (På min arbeidsplass, Universitetet i Oslo, er det inngått en lisensavtale med Microsoft, som innebærer at ansatte som foretrekker andre programmer må kjøpe dem selv.)

Bransjen for mikromaskiner (Mac og PC) er fremdeles preget av irriterende barnesykdommer. De glorete postordrekatalogene som dumper inn med ujevne mellomrom ser ut til å være korrekturlest av svenske dyslektikere. Ekspeditørene i forretningene er stort sett frekke og uvitende kjekkaser. Det er dessuten meget nærliggende å mistenke at de ledende programvareprodusentene står i ledtog med maskinprodusentene, når f.eks. Microsoft tilsynelatende umotivert lager programmer som gjør det nødvendig å skifte ut maskinparken om man vil ha full glede av dem (og det må man vel -- for man vil vel henge med i tiden?).

Denne typen mistanke har jeg til gode å få verifisert eller tilbakevist. Den kritiske journalistikken finnes iallfall ikke i databladene, som jo er reklamefinansierte.



De mest utbredte programmene er tekstbehandling, regneark og databaser. Svært mange brukere har ingen behov ut over de enkleste, og klarer seg lenge med en liten, billig maskin og en integrert programpakke til et par tusenlapper. For dem som utelukkende tekstbehandler -- og dem er det mange av -- begrenser behovet seg til en flimmerfri skjerm og et godt tastatur. Og likevel skal vi altså mobbes til å anskaffe Pentium-maskiner eller Power-Macer.

Min første PC hadde to diskettstasjoner, ingen harddisk og 64 Kb i hukommelsen. Jeg brukte den overveiende til tekstbehandling, og hadde ingen problemer med manglende lagringskapasitet. I dag har jeg en Mac med 16 000 Kb i hukommelsen og en harddisk på 250 000 Kb (250 Mb, altså 250 millioner tegn). Jeg bruker den overveiende til tekstbehandling, men harddisken begynner alt å bli full. Ikke primært av mine egne skrifter, men av systemprogrammer, oppdateringstillegg, maler, skriverdrivere, konverteringsfiltre, hjelpefiler, fonter, staveprogrammer og annet skrot fra Microsoft, Claris, Aldus og alle de andre. Er det rart at man føler seg lurt? En kritisk offentlighet etterlyses hermed.

©Thomas Hylland Eriksen 1995



Nexus