Komparative studier kan være nyttig som grunnlag for arbeid med å harmonisere flere rettssystemer, men har ikke dette som sitt hovedformål. Komparativ analyse kan være verdifull for forståelse, anvendelse, utfylling eller reform av ens eget rettsystem, i tillegg til at den gir innsikt i andre lands rett.

Komparativ rett er mer enn studiet av utenlandsk rett: En fremstilling av flere rettssystemer er ikke komparativrettslig så lenge den nøyer seg med å gjengi hvert systems egen struktur og egne juridiske kategorier.

 Hvis man nøyer seg med å presentere systemene parallelt og i henhold til deres respektive selvfremstilling kan det oppstå misforståelser:

•  Man risikerer å bli avledet av tilsynelatende forskjeller mellom systemer som skyldes en avvikende struktur eller iverksettelsesmekanisme, mens man overser de underliggende, reelle likheter i forhold til hensynene som regelverket bygger på.

•  Man risikerer å forutsette at likelydende regler har lignende virkninger i forskjellige systemer, mens deres anvendelse avhenger av de egne rettstradisjoner og derfor kan variere betydelig.  
  

Kunnskap om regelverket i flere rettssystemer er derfor kun første skritt i en komparativ analyse. Etter at kunnskap er ervervet, må opplysningene om hvert rettssystem reduseres til sammenlignbare enheter for at komparasjonen kan begynne. Dette kan medføre bruk av terminologi eller taksonomi som ikke trofast gjenspeiler hvert systems egne begreper eller kategorisering, men som fremhever de underliggende hensyn og mekanismer.

 Foreningen har som formål å fremme interesse for den komparativrettslige metode og å støtte virksomheten på dette feltet.