Bryozoer er en stor gruppe av kolonidannende, virvelløse dyr. De aller fleste er marine, dvs. de lever i havet, og bare noen få lever i ferskvann. Sitt norske navn mosdyr har de fått fordi noen typer av bryozokolonier nærmest kan se ut som et mose-lignende belegg på steiner og annet underlag.
Rask utvikling av stadig nye arter er viktig dersom man skal bruke fossilene til å datere og sammenligne de lagdelte avsetningene. Fossiler som brukes til slik nøyaktig datering kalles ofte for lede- eller indeksfossiler. Bryozoene er til nå ikke godt nok undersøkte og har ikke oppnådd en slik status. I enkelte deler av den geologiske lagrekken mangler andre viktige ledefossiler og da kan bryozoene komme inn. Deres raske utvikling i ordovicium og i perm tilsier at de kan være gode ledefossiler i disse periodene.
Kanskje viktigere er bruk av bryozoer til paleoøkologiske tolkninger. Koloniene i samsvar med de ytre fysiske forholdene (vannstrøm, vannkvalitet, lys, temperatur og saltholdighet). Man kan derfor si at bryozokoloniene på mange måter avspeiler omgivelsene. Ut fra funn av fossile bryozoer kan vi derfor også si noe om avsetningsmiljøet i tidligere tider.

En nærmere beskrivelse av bryozoer finnes på museets "Faktaside om bryozoer".

Min forskning, bl.a. fram til dr.scrient-graden i 1993 har omfattet studiet av bryozoer og deres stratigrafiske og paleoøkologiske betydning i karbon, perm og trias-avsetningene på Svalbard og på Novaja Semlja. Bilder fra bryozo-konferanser

Resultatene av disse undersøkelsene er publisert i:
 

 Noen bryozoer fra Svalbard (Spitsbergen):
 

Ptylopora fra karbon
 

Meekopora magnusi fra Vøringen-leddet, nedre perm

Acanthocladia fra Kapp Starostin-formation, øvre perm


Ramipora hochstetteri,  fra Kapp Starostin-formation, øvre perm