Conodonter er kalsium-fosfat-holdige mikrofossiler som kan finnes i marine sedimentære lag fra kambrium og ut trias. Vanligvis løses de ut av kalksteiner med svake organiske syrer, f. eks. eddiksyre, men de finnes også på skifer-lagflater. Elementene er da vanligvis mellom 0.1 og 0.5 mm store, men det er også kjent mye større conodonter fra f.eks. Sør-Afrika. Noen ganske få komplette conodont-dyr er funnet, bl.a. i karbonske skifre i Skottland. Disse fossilene viser at dyrene hadde en ryggstreng, muskelfibre som hos bl.a. lansettfisen, de hadde store øyne, samt rygg- og halefinner. Biologisk er conodont-dyret defor plassert sammen med ryggstrengdyrene (rekke Chordata), og conodont-elementene spilte sannsynligvis en rolle som gripe- eller knusetenner.
Conodontene viste en rask evolusjon gjennom store deler av den geologiske tiden de eksisterte, og utallige arter brukes til å datere (og korrelere) lagene de finnes i. De viste en spesielt hyppig artsdannelse i ordovicium, devon, karbon og trias, og er viktige biostratigrafiske verktøy i disse geologiske periodene.
Conodonter finnes i varierende mengder og av varierende typer i sedimentære bergarter dannet under forskjellige avsetningsforhold. Dette betyr at deres opptreden er økologisk (avsetningsmessig) betinget, og de brukes derfor også til paleoøkologiske analyser. Isotopstudium (strontium) av conodonter er en mer spesiell form for økologisk analyse, og basert på den kjemiske/isotopmessige sammensetningen kan man si noe om hav-kjemien i tidligere tider.

I min forskning har jeg studert conodonter fra Oslofeltets silur (hovedfagsoppgave), og resultatene er publisert i
Nakrem, H. A. 1986. Llandovery conodonts from the Oslo Region, Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 66, 121-133.
Jeg har også vært med på et prosjekt i regi av IKU Petroleumsforskning, der grunne kjerner fra Skagerrak (Farsundbassenget) ble studert. Vi beskrev da de avsetningsmessige forholdene, brachiopoder, koraller, palynomorfer og conodonter:
Smelror, M., Cocks, L. R. M., Mørk, A., Neuman, B. E. E. & Nakrem, H. A. 1997. Upper Ordovician - Lower Silurian strata and biota from offshore south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 77(4), 251-268.
Opptreden av conodonter i ordoviciske lag på Spitsbergen er publisert i:
Armstrong, H. A., Nakrem, H. A. & Ohta, Y. 1986. Ordovician conodonts from Bulltinden Formation, Motalafjella, central-western Spitsbergen. Polar Research 4, 17-23.

I de senere årene er det conodonter og deres stratigrafiske betydning gjennom karbon, perm og trias på Svalbard og Novaja Semlja (Russland) jeg har arbeidet med. Lagene på Spitsbergen har produsert ganske sparsomme faunaer, mens prøvene fra både Bjørnøya og Novaja Semlja har gitt meget gode resultater. Resultane er publisert i :
Nakrem, H. A. 1991. Conodonts from the Permian succession of Bjørnøya (Svalbard). Norsk Geologisk Tidsskrift 71, 235-248.
Nakrem, H. A., Nilsson, I. & Simonsen, B. T. 1991. Moscovian (Carboniferous) microfossils (Bryozoa, Conodonta and Fusulinida) from Novaya Zemlya, Arctic U.S.S.R. Polar Research 9(1), 45-64.
Sobolev, N. N. & Nakrem, H. A. 1996. Middle Carboniferous - Lower Permian conodonts of Novaya Zemlya. Norsk Polarinstitutt Skrifter 199, 128 pp. [Printed 1997]
Conodonter ble også brukt til å datere deler av karbon-lagrekka i Gipsdalen:
Pickard, N. A. H., Eilertsen, F., Hanken, N.-M., Johansen, T. A., Lønøy, A., Nakrem, H. A., Nilsson, I., Samuelsberg, T. J. & Somerville, I. D. 1996. Stratigraphic framework of Upper Carboniferous (Moscovian-Kasimovian) strata in Bünsow Land, central Spitsbergen: palaeogeographic implications. Norsk Geologisk Tidsskrift 76, 169-185.
Mørk, A., Elvebakk, G., Forsberg, A. W., Hounslow, M. W., Nakrem, H. A., Vigran, J. O., Weitschat, W. 1999. The type section of the Vikinghøgda Formation: a new Lower Triassic unit in central and eastern Svalbard. Polar Research 18(1), 51-82.
Nakrem, H. A., Szaniawski, H., & Mørk, A. 2001. Permian-Triassic scolecodonts and conodonts from the Svalis Dome, central Barents Sea, Norway - Acta Palaeontologica Polonica 46(1), 67-84.

 

 

Pteropspathodus amorphognathoides, from the Llandovery of the Oslo Region.

Neostreptognathodus from the Permian of Bjørnøya, Svalbard.