Ord fra matmor

Kjære kaninvenn,

Mandag 17 september 2001 kl 2230 var det ikke mer sprett i Otto Hermelin. Jeg fant ham hjemme en time i forveien. Da lå han på siden og var fryktelig pjusk og svak, og det var nesten umulig å få kontakt med ham. Han hadde antagelig falt like før mens han drakk vann, for han var våt på kinnet og det var pelsrester i vannskålen. Pappa og jeg dro til veterinæren enda jeg skjønte at det nok ikke var så mye å gjøre for ham. Han døde naturlig inne på undersøkelsesrommet.

Dagen etterpå reiste vi til Langlim i Telemark og fant et sted litt bortenfor hytta som skulle bli kaningrav. Esken jeg hadde lagt ham i hadde påskriften "Denne side hopp (H2O)". Den ble pyntet med frisk basilikum, noe av det aller beste han visste. Vi dekket til med sand og jord og la på store stener og mose, røsslyng, tyttebær, blåbær, krekling, sopp, gran og bjørk. Til slutt tente jeg et gravlys. Etterpå gikk vi inn på hytta og spiste boller og drakk brus. Før vi dro hjem, gikk vi opp på setra og så lyset blafre på berget. Hermelinhaugen er staselig og står utmerket i stil med i terrenget, om jeg må få si det selv.