No Title

Rolandskvadet

Mel: Trad.
Tekst: Ballade

Seks mine sveinar heime vera
og gjøyma det gullet balde.
Dei andre seks på heidningslondo
røyne di jarni kalde.

Ria di ut or Franklandet med dyre dros i sadel.
Blæs i luren Olivant på Ronsarvollen.

Dei vunde opp sitt sikjesegl
så høgt i sigle-rå,
så siglar dei åt hei'ings-londo
i virkevikune två.

Dei slogest ut på Ronsevollen
i dagane två og trjå;
hie'ingan' falt fyr Ronlands-sverdet
som storren fyr go'om ljå.

Dei slogest utpå Ronsevollen,
våre dei alle vreide,
hei'ingan' falt fyr Rolands-sverdet
som storren fyr go'om ljå.

Dei slogest utpå Ronsevollen,
blodet fløymde som elvi strid;
hestane gat kje på jorde stigji,
dei trødde på mannelik.

Dei slogest utpå Ronsevollen,
trøytte dringjir og mode:
soli fekk inskje skine bjart
fyr røyken av manneblodet.

Fram sotte blåmanns-fjøldi,
ho slygde fyre sol, -
reddast kvór ein javningjen,
bad Roland blåse i horn.

Sette 'n luren fyr blodga munne,
bles han i med vreide:
det rivna mur og marmorstein
nie døgner av leie.

Det var Magnus kongjen,
skundar han si ferd:
daud låg Roland kappen
og heldt i hond sitt sverd.

Hege Trosvik
Sat Mar 2 20:46:33 MET 1996