LEDERENS hjørne (fjellposten høsten 1995)

Nå går det igjen mot høst og atter en valgkamp, men er det så viktig for akkurat oss friluftsinteresserte? Litt miljøvern vil vel de fleste friluftsinteresserte være opptatt av, men i denne sammenheng vil jeg fremheve en av landets mest særegne lover, nemlig Friluftsloven.

I en verden hvor nesten all eiendom er på private hender, er den norske Friluftsloven faktisk ganske enestående. At vi kan ferdes fritt i skog og mark, plukke sopp og bær, fiske og sette opp telt, kan virke som en selvfølge, men jeg husker fortsatt godt skiltene jeg så i Californias ørken: «Private property – No entrance».

Hvorfor er nå dette så mye å snakke om? Har vi ikke allerede en god lov som sikrer oss fri ferdsel for all fremtid? Nei, ikke ubetinget. Dessverre må vi nok innse at markedskreftene og ønsket om profitt også gjør seg gjeldende når det gjelder natur-opplevelser.

Forsøkene med betaling i skiløyper har (foreløpig) blitt stoppet, men skal du få med deg Nordkapps enestående natur, kreves det nå inngangsbillett. I forslaget til ny Friluftslov vil nå også kommunene stå betydelig friere enn i dag når det gjelder å begrense folks adgang til utmark. Vi fjellvandrere har allerede sett hvordan steder som Spiterstulen har fått lov til å forby telting i et stort område rundt hytta. I fremtiden vil kommunepolitikerne utvilsomt få lagt på bordet atskillige kon-flikter mellom prinsippet om allemanns-retten og den lokale turistnæringens ønsker om mer profitt.

Nå håper jeg alle friluftsinteresserte vil si stopp. Mens andre europeiske land kan vise til gammel kultur og ærverdige byer, har nettopp de store områdene med allment tilgjengelig utmark, skog og fjell vært et av Norges sterkeste kort som turistland. Her gjelder det at lysten på kortsiktig profitt ikke gir oss en organisert samlebånds- turisme, men at vi fortsatt lar folk få nyte villmarken på dens egne premisser.

Harald Fekjær


Tilbake til: [Haralds friluftssider] [Haralds hjemmeside][Komentarer]