LEDERENs hjørne (fjellposten våren 1995)

Etter å ha kjempet mot sludd og kuling på vei til Blindern en morgen i november og blitt møtt med "I dag må det være vær for deg, Harald!", melder det uunngåelige spørsmålet seg igjen; "Hvorfor i all verden oppsøker jeg dette frivillig i helger og ferier ?!"

Hvorfor forlate det varme gode hjemmet til fordel for et enkelt telt (på en forblåst fjelltopp) hver gang muligheten byr seg? Her har menneskene kjempet mot naturkreftene i årtusener og bygget moderne byer med all komfort. Og så rømmer en gjeng "gærninger" ut i villmarken igjen.

Ja, vi forlater det varme, lune hjemmet fylt av moderne tilrettelegging, og det er kanskje nettopp derfor man drar. På fjellet er det ingen telefoner, ingen pensumbøker man skal ha lest, ingen Dagsrevy, aviser, PC, kino... og alt det som er så bra til hverdags, men som er ferie å komme bort fra.

På fjellet består livet bare av å gå tur, spise og sove. Man kan la tankene fly, nyte naturen og prate med gode venner. Alt blir så mye enklere, og man får tid til den ettertanken man ikke rekker i en travel hverdag hjemme i Oslo. Av disse grunnene vil du aldri se meg med mobiltelefon på fjellet. Det må være et sted du ikke kan nås, og hvor du kan ta fri fra hverdagen.

Nå som "alle" skal dra på ekspedisjoner og "klatre i ville fjell" begynner konkurransesamfunnet og travelheten å gjøre seg gjeldende på fjellet også. Media snakker gjerne om at fjellklatrere "beseirer" fjellet når de når toppen, men glem ikke at fjellet ligger der like helt når alle har reist! Fjellklatrerene får oppfylt et indre mål og en gammel drøm. De får en opplevelse og mange minner med seg, men fjellet får de aldri beseiret!

Harald Fekjær


Tilbake til: [Haralds friluftssider] [Haralds hjemmeside][Komentarer]