Krise, rente og pengebruk

Halvor Mehlum, ESOP, Økonomisk institutt, UiO

Dagens Næringsliv Morgen - 15.11.2011 - Side: 3

Krisen i Europa kan få landene rundt oss til å løsrive renten fra målet om lav inflasjon. Da kan vi miste det som har fått politikerne til å begrense oljepengebruken: truselen om rentehopp, skriver professor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo.

Drøyt ti år har gått siden regjeringen Stoltenberg annonserte at den ville følge en "handlingsregel" i budsjettpolitikken. Statens oljeinntekter skulle sprøytes rett inn i oljefondet, og i et normalår skulle staten ikke bruke mer enn fire prosent av fondet til å finansiere sine utgifter. Når vi ser tilbake, er det slående i hvilken grad denne selvpålagte regelen er blitt fulgt av vekslende regjeringer og av finansministre fra SV, Arbeiderpartiet og Høyre. 

Det kan altså se ut som om vi i Norge, uten bindende vedtak og uten lov og sanksjonsordninger, har klart å begrense pengebruken over statsbudsjettet, til tross for at staten er enormt rik. 

Er det virkelig slik at en selv-pålagt regel uten sanksjons-ordninger har vært i stand til å bremse politikernes overbud? 

Samtidig som handlings-regelen ble annonsert, besluttet regjeringen at forskriften for pengepolitikken skulle endres slik at Norges Bank skulle stabilisere økonomien og sikre stabil inflasjon. Det var naturlig at Norges Bank fikk et større ansvar for den kortsiktige stabiliseringen av økonomien. 

Ved årtusenskiftet var den rådende internasjonale trenden for pengepolitikk såkalt inflasjonsmål og forskriften for Norges Bank ble utformet som et inflasjonsstyringsmandat. Renta skulle settes opp når Norges Bank så tilløp til etterspørselspress i økonomien, som kunne gi prispress, mens renta skulle settes ned når sentralbanken så at etterspørselen var svak og prispresset var svakt. Slik skulle inflasjonen i Norge stabiliseres. Og stabil inflasjon skulle sikre stabil valutakurs og stabil sysselsetting. 

Internasjonalt har inflasjonsstyringen hatt svært blandede resultater. Noen vil sågar hevde at pengepolitikken er en av årsakene bak finanskrisen. I Norge har inflasjonsstyringen imidlertid vært en stor suksess. Ikke fordi den har vært så god i å stabilisere inflasjonen, men rett og slett fordi den har disiplinert politikernes pengebruk. 

Rentesettingen til Norges Bank innebærer at politikere som ønsker å gå ut over handlings-regelen må tåle en betydelig straff. Inflasjonsstyringen har gitt den sanksjonsordningen som handlingsregelen mangler. 

Oppmerksomheten om renta er stor, og norske velgere lærte temmelig fort at ekspansive budsjetter etterfølges av rente-økninger. Den eneste måten politikerne kan love lav rente på, er indirekte og består i å love moderasjon i budsjettutformingen. 

Inflasjonsstyringen har etablert en kobling fra offentlig pengebruk, via renta, til velgernes personlige budsjetter. 

Politikere som prøver å gjøre seg lekre for velgerne ved å love mer penger blir møtt med mot-argumenter om økte renter. I det siste tiåret har politikernes kamp om velgerne derfor ofte handlet om løfter om budsjettbalanse og moderasjon. 

Under stortingsvalgkampen i 2005 gikk det for eksempel så langt at Høyre i helsides avisannonser lot Erna Solberg love: "Jeg vil arbeide for en lavest mulig rente, for å sikre trygghet for hus, hjem og jobb." Men med inflasjonsmål vil politikerne bare kunne provosere fram en skikkelig lav rente ved å generere en skikkelig nedgangskonjunktur Ð noe som neppe er i overensstemmelse med trygghet for hus, hjem og jobb. Dette er selvsagt urettferdig harselas, men Høyres avisannonse illustrer godt den særnorske moderasjonskonkurransen som er et svært heldig biprodukt av inflasjonsstyringen. 

Så hva vil skje om inflasjons-styring går av moten? 

EU og særlig euroområdet står overfor svært alvorlige utfordringer. Kanskje forlater den europeiske sentralbanken inflasjonsmålet og tillater seg å pøse på med nytrykte sedler i en gigantisk stimulerings- og redningsoperasjon for euro-området. Kanskje oppløses eurosonen med etterfølgende inflasjon i land med gjeldsproblemer. Mulighetene er flere, men det er rett og slett god mulighet for at håndteringen av den pågående krisa vil føre til at Europa forlater inflasjons-styringen. 

Hva skal Norge gjøre da? 

Dersom inflasjonen i Europa stiger og varierer år for år vil det være vanskelig å fortsette med dagens inflasjonsstyring i Norge. Men dersom vi forlater inflasjonsmålet vil handlingsregelen miste den viktige sanksjonsordningen som en sentralbanksjef med inflasjonsstyringsmandat representerer. 

Mange er bekymret for at krisen i Europa skal frarøve oss sparepengene våre. Kanskje vi også burde være bekymret for hvordan vi skal sikre at handlingsregelen følges i en nær fremtid. der vi som resten av Europa har forlatt inflasjons-styringsregimet.