Av Helge Skappel, Norsk lydarkiv
De fleste land som kan sies å være kulturbærere, er opptatt av å ta vare på sine kulturelle ytringer. I mange land betraktes det som en nasjonal oppgave å samle inn og ta vare på kulturelementer i et historisk perspektiv. Det betraktes som vesentlig at senere generasjoner skal kunne danne seg et bilde av sin kulturelle bakgrunn ved å studere de forskjellige tidsepokers ytringer.
Det er mange måter å samle inn og ta vare på slike kulturelle ytringer. I vårt land har det vært betraktet som viktig at en slik innsamling skal skje minst mulig tilfeldig, og dette har man nedfelt i lovs form.
Lov om pliktavlevering
Vi har i Norge en lov fra juni 1989 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument. Formålet med loven er
"å tryggja avleveringa av dokument med allment tilgjengeleg informasjon til nasjonale samlingar, slik at desse vitnemåla om norsk kultur og samfunnsliv kan verta bevarte og gjorde tilgjengelege som kjeldemateriale for forskning og dokumentasjon."
Denne loven erstattet en tidligere lov fra 1939.
Det var Universitetsbiblioteket i Oslo som inntil 1990 var pålagt å forvalte pliktavleveringen, som stort sett omfattet trykt materiale. Den nye loven trådte i kraft i juni 1990, og da var det den nye Nasjonalbibliotekavdelingen i Mo i Rana som ble mottaksinstitusjon for alt, bortsett fra lydfestinger, film og videogrammer.
Lydfestingene er det Norsk lydarkiv ved Universitetsbiblioteket i Oslo som tar imot og behandler.
Universitetsbiblioteket i Oslo
UBO er Norges eldste og største universitetsbibliotek. I mangel av et eget nasjonalbibliotek ble det UB som fikk tildelt oppgavene med å sørge for innsamling, oppbevaring og dokumentasjon av pliktavleverte dokumenter.
Institusjonen har ansvaret for katalogisering av materialet på nasjonalbibliografisk nivå.
Norsk musikksamling
UB har mange spesialsamlinger, og en av dem er Norsk musikksamling. Den ble opprettet i 1927 av O.M. Sandvik, bl.a. for å ta vare på, og formidle et stort folkemusikkmateriale. Det ble Norges første og største musikkbibliotek.
Norsk lydarkiv
I 1965 ble Norsk lydarkiv opprettet som en underavdeling av Norsk musikksamling. Formålet med opprettelsen var å samle inn, ta vare på og trygge den raskt økende kulturarven på lydsiden.
I og med at man kom såpass sent igang har samlingen noen store hull, også etter at man fikk deponert NRK's dublettsamling av 78-plater, i tillegg til endel gaver.
Det ble inngått en frivillig avleveringsavtale med en del store aktører i markedet på 60-tallet, f.eks. NOR Disc, NERA, EMI, Bendiksen, Norsk Phonogram, Polydor, m.fl. Dette har fungert såpass bra at vi idag forvalter endel lydopptak som det ellers er meget vanskelig å få tak i.
I og med at platene, båndene og CD'ene aldri lånes ut, og all bruk skjer i kontrollerte former, er kvaliteten på denne delen av samlingen meget god. Mange av eksemplarene er praktisk talt uspilte.
Samlingene ved lydarkivet omfatter idag fonografruller, grammofonplater av alle typer, lydbånd av de fleste typer, CD-plater og andre digitale lagringsmedia. I tillegg har vi muligheter for digital signaloverføring via datanettverk.
Sammen med primærmaterialet oppbevares også endel platekataloger, referanseverker, tidsskrifter og annet relevant omkringmateriale (f.eks. pressemeldinger og butikkinformasjon i forbindelse med utgivelse).
Hvem skal avlevere?
Etter lovteksten kan avleveringsplikten pålegges utgiver, produsent og importør av dokument (lydfestinger) som blir gjort tilgjengelige for allmenheten. Dokumentene skal avleveres uten vederlag, og sendingen skal bekostes av den avleveringspliktige.
Hva skal avleveres?
To eksemplarer av alle medier (LP, MC, CD, osv.), også når en og samme innspilling er utgitt på forskjellige media. Det er det norske og norskrelaterte materialet vi forsøker å samle inn, og den sistnevnte gruppen omfatter norske artister og komponister utgitt på utenlandske platemerker.
Det ene eksemplaret sendes til et sikringsmagasin i fjellet i Mo i Rana, det andre oppbevares ved Norsk lydarkiv til bruk for publikum (d.v.s. lytting).
Hvor skal det avleveres?
Norsk lydarkiv
Universitetsbiblioteket i Oslo
0242 Oslo
Direkte adresse: Observatoriegt. 1
Tlf.: 22859043
Fax: 22859049
Hvorfor?
Det er viktig å understreke hvilken betydning dette arbeidet har, ikke bare for bevaringen av norsk kulturliv generelt, men også som en sikkerhet for utgiverne. Vi har flere ganger stilt opptak til rådighet for produksjon av ny master i forbindelse med nyutgivelse av eldre innspillinger, når originalopptaket har blitt borte.
Vi er et lite land, og vår nasjonale kultur har lett for å bli overkjørt av de dominerende utenlandske kreftene. Da er det viktig at vi kan bevare mest mulig av norsk kultur for ettertiden.
Det er også viktig å understreke at Norsk lydarkiv ikke er et bibliotek, men et arkiv. Materialet blir ikke blir lånt ut, og kopiering skjer etter bestemmelsene i opphavsrettsloven. Forvaltningen skjer dessuten med spesialtrent personale. Brukerne omfatter forskere, studenter, profesjonelle musikere og vanlig publikum.
Det har vært hevdet at dette er en ordning som koster penger. Og for grammofonindustrien er dette en ren utgift, ganske marginal riktignok.
Har bransjen råd til slike ordninger?
Jeg mener at spørsmålet kan snus:
Har vi råd til å la det være?