Det hele begynte med mange forskjellige standarder. Og det var kun plass til noen få tegn, så det var bare tegn fra det engelske alfabet, dvs. ikke Æ-Å. I 1963 fikk vi den første de jure-standaren som kalles ASCII – American Standard for Information Interchange. Det var nå mulighet for å representere 128 forskjellige tegn; a-z, A-Z, 0-9 og andre tegn. Per tegn var det brukt 7 biter. Men det var fortsatt ingen mulighet for å bruke andre bokstaver enn fra a-z. Som et resultat av dette ble det utviklet flere ASCII varianter rundt i verden.
I Norge ble ISO 646-0 tatt i bruk, og [/{I} i ASCII erstattet med æ, ø, å, og Æ, Ø, Å. lignende tilpasninger er også gjort for andre språkmiljøer. ISO 646-60 bygger på ASCII, tabellen er helt lik me unntak av at noen tegn er byttet ut med de norske bokstavene. Bokstaven "Å" er representert i ISO 646-60 slik:
Heksadesimalt: (Stor)=00c5 / (Liten)=00e5
Oktal: (Stor)=305 / (Liten)=345
Desimalt: (Stor)=197 / (Liten)=229
Binært: (Stor)=..... / (Liten)=....
Denne enheten er oppkalt etter den svenske fysikeren A.J. Ångstrøm. Enheten står for 0,1 nanometer=1 timilliondels mm.Den brukes mýe i atomfýsikk og ved angivelse av bølgelengder for elektromagnetisk stråling i visse deler av spekteret, men inngår ikke i SI-sýstemet.Koden for enheten er 212B.
Opp gjennom tidene har det eksistert mange forskjellige standarder. Et resultat av det er flere problemer med bokstaven å. Et eksempel er hvis en tekst skrevet i ISO 646-60 blir skrevet ut på en skriver som tror det er en ASCII-tekst. Da vil Å`ene bli seende ut som ] i teksten når den skrives ut. Løsningen er å bruke Unicode (evt. ISO 10646 som er nesten det samme) som er den eneste internasjonale standard som definerer Å. Dette systemet har plass til over 2 milliarder tegn som gir plass til all verdens tegn. I kodingssystemet er alle tegn private. Unicode kan tenkes å se ut som en tredimensjonal firkant. Tegnsettet er delt opp i 17 plan, med 65 636 tegn i hvert plan. Unicode er i kompatibilitet med ASCII og ISO 8859-1. De første 128 tegn er identisk med ASCII,http://www.jimprice.com/jihttp://www.jimprice.com/ji de første 256 tegn er identisk med ISO 8859-1.
Bokstaven "Å" er representert ganske likt i flere av tabellene, i alle fall heksadesimalt (ISO 646-60="00d5" og i de andre= "c5"). Grunnen til at kodepunktet er likt, er for at det ikke skal oppstå problemer under kryptering og lesing av dokumenter/programmer som bruker forskjellige alfabeter.
Kodingen til de forskjellige standarene, Å og å:
Det er to ulike måter Å representere Å på; enten som ett tegn, Å tegn, eller med A og º(diakritisk markering), dvs. 0041 og 030A. En diakritisk markering (aksent) er et ikke-selvstendig tegn som blir føyd til basistegnet. Og for å være kompitabel med ASCII og ISO 8859-1 finnes det også forhåndssammensatte ”precomposed” tegn, der basistegn og kombinasjonstegn oppfattes som ett tegn. Ergo kan samme tekst representeres på flere måter.
Andre utformede versjoner av ASCII er bla blitt utformet av Microsoft. Windows CP 1252 og ligner på ISO 8859-1 (i denne versjonen representeres Å som C5). Til forskjell fra ISO 8859-1 som har en del reserverte tegn, som ikke er i bruk, bruker Windows CP disse til forskjellige tegn. Helt nøyaktig er det 28 tegn ekstra, og som selvsagt inneholder Å og andre nordiske tegn.
Ulike formater, kalt UFT - Unicode Transformation Formats (Unicode) UTF-32 = UCS-4: vil si at alle tegn blir sendt som 32-bits tegn, noe som sjendent er i bruk. UTF-16 = UCS-2: vil si at den sender alle tegn i BMP - Basic Multilanguage plane" som 16-bits tegn, og bruker surrogatpar for tegn utenfor BMP. UTF-8 = UCS-1: vil si at den sender tegn som 8, 16, eller 32-bits tegn. Er identisk med ASCII for tegn definert i ASCII (kilde:http://www.ifi.uio.no/~inf1040/foiler2003/tekst.pdf