Vannevar Bush var en visjonær. Da han i sin artikkel As we may think i 1945 beskrev hvordan han så for seg et framtidig informasjonssamfunn, lot han seg ikke stoppe av manglende teknologiske løsninger. På den måten kunne han allerede flere tiår før internett så dagens lys, beskrive ganske så detaljert og korrekt hvordan dagens internett ville være bygd opp og fungere.
Som direktør for direktoratet for forskning og utviklingen i USA under andre verdenskrig var Vannevar Bush svært opptatt av problematikken omkring hvordan man skulle gjøre tilgjengelig alle de forskningsresultatene som den andre verdenskrigen hadde ført med seg. Kunnskap som ingen kjenner til er som oftest verdiløs. Vannevar Bush så også at økningen i produsert informasjon og kunnskap var sterkt akselrerende, noe ettertiden ettertrykkelig har bekreftet. I så måte virker artikkelen i dag, til tross for at visjonene i 1945 måtte ha virket nærmest urealistisk ambisiøse, som svært forsiktig. Ikke minst i de anslagene han gjorde over hastighetene i bearbeiding av informasjon.
Artikkelens hovedanliggende er hvordan finne den ønskede informasjonen, og tilegne seg den kunnskapen som man trenger for å løse de problemer man for øyeblikket står overfor. Vannevar Bush peker her på det viktige skille mellom maskin og menneske: Mens maskinene tradisjonelt søker data etter indekser, bruker mennesket i stor utstrekning assosiasjonsteknikker. Dette gir uendelig større kombinasjonsmuligheter. Vannevar Bush ser her for seg en teknisk løsning i form av "Memex", et gigantisk personlig oppslagsverk. Selve koblingen mellom forskjellige artikler, bilder og annen informasjon la han i utgangspunktet opp til at den enkelte selv skulle foreta. Vannevar Bush så riktig nok for seg en ny yrkesgruppe, "trial blazers", som hadde som eneste oppgave å lage silke sammenkoblinger, men arbeidet måtte utføres manuelt og i form av koding og linking av de forskjellige biten opp mot hverandre. På den måten vil forskerne kunne skape assosiasjonsrekker mellom forskjellige dokumenter, alt fra de enkleste til å koble hundrevis av dokumenter. Vannevar Bush så også for seg utveksling av denne linkede kunnskapen mellom forskere, men igjen i en tungvint mekanisk prosses med kopiering og fysiske overflytting av dokumenter.
Artikkelen tar på en meget konkret måte for seg hvordan forskningen skal kunne dokumenteres på et automatisert sett, hvordan dataene skal kunne bearbeides rasjonelt og mest mulig automatisk, og som sagt hvordan man skal kunne finne fram til ønsket informasjonen og tilgjengeliggjøre den. Artikkelen er bygget opp med utgangspunkt i datidens teknologi, og dette er nok et bevist grep fra Vannevar Bush sin side for å gjøre visjonene mer troverdige og jordnære for leserne i samtiden. I siste kapitel løfter Vannevar Bush nemlig blikket, og ser for seg løsninger som selv i dag er framtidsvisjoner: En direkte sammenkobling av menneskets fysikk og datamaskiner i alle sine varianter.
Vannevar Bush: "As We May Think". Les mer om Vannevar Bush (20.10.2009)
Lied, Finn: "Vannevar Bush - århundrets amerikanske ingeniør". Mer om Vannevar Bush her (20.10.2009)
- Andersen, Kåre: "Humit1731 - uke 35a". http://www.uio.no/studier/emner/hf/iakh/HUMIT1731 (20.10.2009)
Senest oppdatert 20 oktober 2009