Doktoravhandling

Jon Magne Vestøl:
Relasjon og norm i etikkdidaktikken. Moralsk/etisk verktøybruk i spennet mellom elevtekster og fagdidaktiske framstillinger

Avhandling for graden Dr. Polit. Forsvart i januar 2005

Link til avhandlingen (Pdf)
Link til innsamlingsverktøyet

Avhandlingen presenterer resultatene av et forskningsprosjekt innenfor feltet etikkdidaktikk. Prosjektet forkuserer på den rolle språklige verktøy har innenfor dette feltet. Det gjøres sammenligninger mellom elevers bruk av slike språklige verktøy og de moralsk/etiske begrepene som brukes i lærebøker i etikk for videregående skole og lærerutdanningen. 78 elever fra fire klasser i videregående skole har produsert tekstdata for prosjektet. Dette tekstmaterialet består av elevenes respons til etiske utfordringer som de er blitt presentert for via internett.

Forskningsprosjektet er preget av et sosiokulturelt teoriperspektiv med fokus på språklige begreper og språklige uttrykk som kulturelle redskap eller verktøy. Slike verktøy fungerer som formidlende eller "medierende" redskap som mennesker bruker for å organisere sin persepsjon og sine handlinger innenfor sosiale kontekster.

Prosjektets forskningsfokus har også utgangspunkt hos den feministiske filosofen Syla Benhabib som har forsøkt å forene motsatte posisjoner i debatten om relasjoners rolle i moralsk/etisk utvikling. Dette innebærer at den kvalitative analysen og den etterfølgende drøftingen i avhandlingen har framhevet forekomster av og funksjoner til både relasjonelle og normmessige språklige verktøy i elevtekstene. Forekomster av og funksjoner til slike verktøy er i neste omgang sammelignet med lærebøkers tilnærming til etikkundervisning for å drøfte hvorvidt lærebøkene imøtekommer de utfordringene som verktøybruken i elevtekstene reiser.

Resultatene av forskningsprosjektet er i avhandlingen oppsummert i fire konklusjoner:

  1. Prosjektet beskriver interaksjoner mellom relasjonell og normorientert verktøybruk i elevtekstene. Forekomsten av slik interaksjon varierer mellom ulike respondenter og kontekster. Denne interaksjonen synes på flere måter å samsvare med den teoretiske syntesen mellom relasjon og norm som finnes hos Seyla Benhabib. Bare enkelte av læreboktekstene viser en tilsvarende interesse for relasjoners rolle innenfor etikkfeltet.
  2. Det er betydelige variasjoner i elevenes bruk av relasjonelle verktøy i materialet. Kvinnelige elever bruker nærrelasjonelle verktøy i betydelig høyere grad enn mannlige elever. Analyse og drøfting i avhandlingen peker på et mulig misforhold mellom relasjonelle etiske utfordringer og graden av verktøymestring i ulike elevgrupper. Lærebøkene vektlegger ikke slike misforhold.
  3. Analyse og drøfting i avhandlingen peker på spenninger mellom elevers bruk av normrelaterte verktøy og de normene som ligger til grunn for den offentlige etiske diskursen. Slike spenninger diskuteres ganske kort i enkelte lærebøker, og mulige konflikter mellom religiøse minoriteter og den (delvis) kristne normbasisen for skolen blir også drøftet i bøkene. Bøkene peker også på mulige spenninger mellom kristne og sekulære elementer i denne normbasisen. Mens hovedmengde av elevtekster ikke utfordrer skolens normgrunnlag, er det et mindretall som utfordrer dette normgrunnlaget fra en sekulær posisjon. Utfordringer fra ikke-religiøs posisjon er ikke særskilt vektlagt i lærebøkene, og spørsmålet om normkonflikter i etikkdidaktikk og etikkundervisning er dermed bare delvis belyst.
  4. Avhandlingen eksemplifiserer hvordan sosiokulturelle perspektiver og begreper kan anvendes i utdanningsforskning. Bruken av slike perspektiver og begreper innenfor etikkforskning og etikkdidaktikk har så langt vært svært beskjeden. Lærebøker i etikk og etikkdidaktikk viser ingen spor av slike perspektiver, selv om enkelte av tilnærmingene som benyttes kan være kompatible med et sosiokulturelt perspektiv. Avhandlingen drøfter mulige konsekvenser av å benytte sosiokulturelle perspektiver i etikkdidaktikken og argumenterer for at begrepet mediert handling i sosiokulturell teori kan være kompatibelt med en mer danningsorientert tilnærming til etikkdidaktikk.


Lukk vindu

Doctoral Dissertation

Jon Magne Vestøl:
Relational and normoriented verbal tools in moral education

Doctoral thesis defended january 2005 (Norwegian language only)

The thesis presents the results of a research project in the field of moral education. The study has focused on the role of verbal tools in moral education. In the study comparisons have been made between students’ use of such verbal tools and the moral concepts used by secondary school textbooks and textbooks used in teacher education. 78 students from four secondary school classes have produced textual data for the project. Their texts are responses to moral challenges presented in simulated environments online.

The research focus of the project is partly due to a sociocultural perspective focusing on verbal concepts an phrasings as cultural tools. Such tools serve as mediational means organizing the perceptions and responses of individuals acting within social contexts.

The research focus of the project is also indebted to the feminist philosopher Seyla Benhabib who has tried to unify the opposed positions of an ongoing debate concerning the role of relations in moral development. Accordingly the qualitative analysis and the subsequent discussions of this thesis have focused on occurrences and functions of both relational and principled verbal tools in student texts. The occurrences and functions of such tools have then been compared with textbook approaches to moral education, to discuss whether textbooks meet the challenges raised by student texts.

The results of the project are summarized in four conclusions:

  1. The project has described interactions between relational and principled moral tools in student texts. The occurrences are varying with respondents and contexts both in number and functions. The interactions between such tools seem to correspond in several ways to the theoretical synthesis of relations and principles posed by Seyla Benhabib. However only a smaller amount of textbooks pay corresponding attention to the role of relations in the moral domain.
  2. There are considerable variations in the use of relational tools in student texts. The female students of the study are using intimate relational tools to a considerable higher degree than the male participants. The analysis and discussions point towards a possible disproportion between relational moral challenges and the degree of tool mastery among student groups. Concerns about such possible disproportions are not identifiable in textbooks.
  3. The analysis and discussions point out tensions between students’ use of norm tools and the norm basis of a public moral discourse. Such tensions are shortly discussed in textbooks, and possible conflicts between religious minorities and the (partly) Christian norm basis of the Norwegian school system are discussed, as well as possible conflicts between Christian and secular aspects within this norm basis. While the main part of student texts represents no challenge to the moral norms of the school system, a minority challenges these norms from apparently secular, individualistic positions. Textbooks pay no particular attentions to such challenges, leaving the question of norm conflicts in moral education partly unanswered.
  4. The thesis demonstrates the use of sociocultural perspectives and concepts in educational research. The use of such perspectives and concepts within moral research and moral education has been modest. Textbooks of moral education show no signs of such perspectives although some of the presentations may be compatible with such a perspective. In the thesis possible consequences of the use of sociocultural perspectives within moral education are discussed, and it is argued that the concept of mediated action within sociocultural theory may be compatible with moral education perceived as ‘Bildung’.


Close Window