Til Vestøls norsksider
norrøn
Snorre Sturlason
litteratur

Copyright: Magne Vestøl

 

Den eldre Edda

HÅVAMÅL

 

Håvamål er det lengste av alle eddadiktene med sine 164 strofer. Navnet betyr "den høyes tale", det vil si Odins tale. Versemålet er ljodahått.

Håvamål er et mangfoldig dikt, og noen mener det er sammensatt av flere enkeltdikt. I alle fall kan en skille ut flere ganske frittstående deler, minst seks.

  • Den første delen, ca 80 strofer, er den vi vanligvis sikter til når vi nevner Håvamål. Det er en samling leveregler som er omskapt til poesi av en formsikker forfatter. Ofte klinger reglene som ordtak. Kanskje har forfatteren diktet på grunnlag av ordtak, men det kan også være at forfatterens uttrykksmåte senere er blitt til vanlige ordtak blant folk.

    Hovedprinsippet i dette visdomsdiktet er måtehold. En skal være måteholden med mat og drikke. Den kloke blir lovprist og den dumme blir gjort til latter. Men det går også an å være for klok. Den altfor kloke har mange bekymringer. En skal være forsiktig og passe godt på. Ingen kan vite hvor fienden venter. Særlig godt må en passe tunga, og ikke snakke om alt mulig. Den som skravler tankeløst i vei, får ofte ubehageligheter av det.

    Vennskapet blir satt høyt. For den venneløse er livet tomt og innholdsløst. Mot uvenner kan en bruke alle midler: snakke vakkert mens en tenker falskt. Gjestfrihet og gavmildhet blir satt høyt, de som gir er lykkelige. En skal være beskjeden i sine krav, og fornøyd med den skjebnen en har fått. En liten bolig er bedre enn ingen, hjemme er hver mann sin egen herre. Helse er god å ha, men også den helseskadde har sine gleder. Den halte kan ri, den håndløse kan gjete og den døve kan gjøre det godt i kamp. Det er bedre å være blind enn brent, den døde er ikke til hjelp for noen.

    Men viktigst av alt er ettermælet. Både, dyr og venner dør, og selv skal en også dø. Men det er noe som aldri dør, det er den dommen som ettertiden feller om den avdøde.

    Det er praktiske leveregler og en etikk for hverdagen i et bondesamfunn vi møter i denne første delen av Håvamål. Det er en førkristen etikk, stort sett den samme som vi finner i ættesagaene, selv om det kanskje ikke er samme tid og samfunn de gjenspeiler. Rikdom og makt, heder og ære spiller nok en større rolle i sagaene enn i diktet. I diktet er kravene mer beskjedne, men så forteller vel sagaene også om kvinner og menn som skilte seg ut fra mengden.

  • Andre delen i Håvamål handler om kjærligheten mellom mann og kvinne, om den makten kjærligheten har, hvordan den gjør selv den klokeste blind. Noen ganger opplever en også å bli sveket. Selv Odin var ute for dette. Han taler beskt om det falske kvinnehjertet. Det er utrygt å stole på kvinneord, for hjertene deres ble skapt på rullende hjul, og sinnet deres er skiftende.

  • I den tredje delen blir denne ensidige kritikken av kvinnen rettet opp, for her forteller Odin om hvordan han selv svek Gunnlod, da han trengte hennes hjelp for å få tak i skaldegaven.

  • I fjerde delen blir det gitt gode råd til en som heter Loddfafnir.

  • Femte og sjette delen er av en helt annen karakter - mer mytisk (dypsindig religiøs). Odin forteller om hvordan han ofret seg selv til seg selv. Han hang såret på et vindblåst tre i ni netter. På grensen mellom liv og død vant han kunnskap om det mystiske og overnaturlige, om trolldom og seid, og han lærte runenes mysterium å kjenne. I siste delen regner han så opp alle de underverk han kan gjøre, takket være den visdom og makt han nå har vunnet. Han kan vekke en død mann til live, stille storm på sjøen, vende kvinnehjertet til seg, tilintetgjøre trolldom osv.

Håvamål har et tydelig førkristent preg og må være blitt til før kristendommen vant innpass i Norge. Samtidig er det påvirket av gammel visdomstradisjon som kan spores langt tilbake i tid. Det finnes klare paralleller til gammel israelsk og egyptisk visdomstradisjon, f.eks i Salomos ordspråk i Det gamle testamente. En påvirkning herfra er langtfra utenkelig. Det er derfor grunn til å anta at noe av tradisjonsstoffet i Håvamål er flere tusen år gammelt.