Til Vestøls norsksider
petter
Petter Dass
dass

Copyright: Magne Vestøl

 

SALMEN
"HERRE GUD, DITT DYRE NAVN OG ÆRE"

 

1. LITTERATURHISTORISK BAKGRUNN:
    BAROKKEN OG PETTER DASS

a.Barokken er betegnelsen på den stilretningen som dominerte kulturen i Europa på 1600-tallet. Den påvirket musikk, litteratur, arkitektur og moter. Barokken var tilpasset den dominerende styreformen i samtiden: eneveldet. Kongen hadde all makt og styrte på Guds vegne over sine undersåtter.

Barokkdikterne skulle med sin diktning hylle Gud og hans stedfortreder, kongen. Virkemidlene i diktningen skulle tjene denne hensikten og var derfor kraftige. Lange, omstendelige og snirklede formuleringer og et overlesset språk er typisk. Bilder med sterke kontraster og overdrivelser blir brukt.

Det meste av litteraturen var religiøs. Salmene er nok den sjangeren som har holdt seg best.

 

b.Petter Dass (1647-1707) er regnet som den betydeligste norske barokkforfatter. Han virket som prest i Alstadhaug prestegjeld i Nordland. Han skrev en rekke dikt, viser og sanger. Bare en enkelt sang ble trykket i hans levetid, men etter hans død ble det gitt ut flere samlinger. Hans diktning kan deles i tre kategorier:

  • Leilighetsdiktning: Viser og vers til alle slags anledninger (bryllup, begravelser o.l.)
  • Religiøse tekster samlet i Katechismus Sange og Evangelie Sange: kristendomskunnskap i dikt- og viseform.
  • Folkelivsskildring: Norsk Dalevise og Nordlands Trompet.

 

2. SALMEN: HERRE GUD, DITT DYRE NAVN OG ÆRE

a. Bakgrunn.

Teksten er fra Katechismus-Sange og ble skrevet i 1698, men ikke trykket før i 1715. Dette verket er en omskriving av hele Martin Luthers lille katekismus (lærebok i kristendom) til salme-, sang- og viseform. Sangene ble skrevet til kjente melodier og var ment som kristendomsopplæring for folket. Derfor er språkføringen kanskje enklere og mindre "barokk" enn i annen samtidig litteratur.

Salmen hadde opprinnelig tittelen "Helliget vorde ditt navn", og er altså en forklaring til andre linje i bønnen Fader Vår.

 

b. Innhold.

Salmen består av 16 strofer. Den kan deles i en innledning og to hoveddeler:

  • Innledning: strofe 1. En oppfordring til alt som lever om å prise Gud, hans navn og ære.
  • Første hoveddel: strofe 2-9: En skildring av den universelle lovprisning av Gud. Hele skaperverket tar del i lovprisningen (str 2). Og om mennesker skulle glemme å prise Gud, vil andre deler av skaperverket ta over, enten stein og skjeletter (str.3), havdyr og fisk (str.4), englene (str.5-6) eller til og med djevlene (str.7). Guds ære overlever til og med verdens undergang (str.8). Barn og funksjonshemmede overtar lovprisningen hvis de friske, voksne sløvner hen (str.9).
  • Andre hoveddel: strofe 10-16. Her innsnevres perspektivet. Nå er det ikke universet, men det enkelte menneske som står i fokus. Petter Dass understreker her at Gud ikke kan lovprises bare med ord. Handling og livsførsel er like viktig. Han begynner med å understreke menneskets syndighet og behov for ydmykhet (str.10). Så understreker han at Guds navn ikke kan æres bare med munnen, det kreves at livet følger Guds bud (str.11-12). Dette utdypes med flere uttrykk og vendinger i str. 13-14. I str. 15 kommer en kraftig advarsel mot å velge syndens vei og risikere å bli et menneske som bringer skam over Gud. Det hele ender med et fromt ønske og en bønn om at forfatter og lesere må lykkes i å kjempe mot synden og oppnå et evig liv hos Gud (str.16).

 

c. Form.

Teksten har et tradisjonelt rim- og rytmemønster. Strofene består av fire linjer. Rimmønsteret er ganske krevende: AABBBBA. Rytmen understreker det majestetiske innholdet.

Teksten inneholder flere karakteristiske barokktrekk:

  • Underdanigheten og ærefrykten overfor øvrigheten, i dette tilfellet Gud, kommer klart til uttrykk. Sterke uttrykksmåter tas i bruk: "alle kne seg bøye", "ti tusen står for Ham og tjene", "Herrens minne til tusen sinne skal stige".
  • Overdrivelsene, eller de sterke uttrykk, er gjennomgående, særlig i den første delen. Det meste av det som skildres her, er nok bokstavlig ment fra forfatterens side. Verdensbildet med utallige engler og djevler og verdens undergang har jo en sterk posisjon i kristen tradisjon. Men dette er ingen nøktern beskrivelse. Her dynges effektene på hverandre på en helt overveldende måte: avgrunner, skoger, stein, skjeletter, hval, ulike fiskeslag, mennesker, engler, djevler, jord og himmel. Denne oppramsingen et forøvrig et typisk Petter Dass-trekk. Han later til å ha stor glede av å bruke mange parallelle ord og uttrykksmåter. Se f.eks. strofe 4 med alle fiskeslagene, og strofe 9.
  • Kontrastene er sterke flere steder i salmen. De knyttes til de religiøse forstillingene som ligger til grunn for teksten. I første hoveddelen finner vi de store perspektivene i rom og tid: Den ene Gud og de utallige skapninger. Himmelen med engler og helvetet med djevlene. Jorden som forsvinner og mennesker som dør, mens Gud blir til evig tid. I andre hoveddel ligger vekten på kontrasten mellom ord og handling, mellom begjær og fromhet, mellom synd og dyd.

Et annet forhold som preger teksten er det sterke bibelske preget. Her er en rekke allusjoner til bibelvers og bibeltekster. Stenene som skal rope, lyset som skal brenne, alle kne som skal bøye seg, er eksempler på dette. De mange gjentagelsene har også paralleler i den gammeltestamentlige poesi, salmene. Her var et viktig virkemiddel å doble et utsagn ved å gjenta det med litt andre ord. Men man kan vel si at Petter Dass i likhet med andre barokkforfattere overgår de gamle isralske forfattere. Han både tre-, fire- og femdobler i sin iver etter å opphøye den Gud han tjener som prest og forfatter.