Til Vestøls norsksider
norsk
L
itteratur

Copyright: Magne Vestøl

 

LYRISK DIKTNING (DIKT, POESI)

Ordet lyrikk kommer av det greske ordet lyra som betegner et strengeinstrument. Ordet brukes i dag som betegnelse på en av de tre hovedsjangrene i skjønnlitteraturen.

Den lyriske sjangren har også undertypene sang og vise hvor ord og musikk kombineres. I det følgende er det først og fremst tale om rene lyrikktekster, også kalt dikt eller poesi.

 

I. TRADISJONELL OG MODERNISTISK LYRIKK

Vi skiller mellom to hovedtyper lyrikk:

  1. Tradisjonell lyrikk kjennetegnes av enderim og regelmessig, kunstferdig rytme. Strofene har regelmessig form. Stiltonen er ofte høystil med utstrakt bruk av språkbilder.

  2. Modernistisk lyrikk kjennetegnes av en fri form. I moderat modernistisk lyrikk kan rytmen være basert på talerytme, eller være inspirert av gammel norrøn og jødisk diktning (som hos Rolf Jacobsen). I mer radikal modernistisk lyrikk kan språket være oppstykket og kaotisk (Paal Brekke). Strofer og verselinjer kan i modernistisk lyrikk ha svært varierende lengde. Stiltonen kan variere mellom høystil, sakstil og lavstil. Brutte verselinjer og språklige eksperimenter er ikke uvanlige virkemidler.

 

II. KLANGLIGE VIRKEMIDLER

Disse virkemidlene er mest framtredende i tradisjonell lyrikk.

  1. Rim.
    Både enderim og bokstavrim kan brukes i lyrikken for å skape en fast og regelmessig form. I nåtidsdikt er dette lite brukt, men det er fortsatt vanlig i viser og sanger.
    Se egen side om stilistikk for flere detaljer om rim.

  2. Rytme.
    Regelmessig, kunstferdig rytme er vanlig i tradisjonell lyrikk. Talerytme og til dels rytmebrudd er vanlig i modernistisk lyrikk.
    Se egen side om stilistikk for detaljer om rytme.

 

III. SPRÅKBILDER OG ANDRE VIRKEMIDLER.

De fleste virkemidler i stilistikken brukes i lyrikken.

  • Det viktigste virkemidlet i lyrikken er kanskje ordenes bibetydninger (konno-tasjoner og assosiasjoner). I og med at lyrikken bruker få ord, får hvert ord stor vekt og betydning. Se egen side om stilistikk for mer informasjon.

  • Svært utbredt er også språkbildene (sammenligning, metafor, besjeling, personifikasjon, symbol, del for helheten). Se nærmere under stilistikken.

  • Andre virkemidler som gjentakelse, kontraster (stilistikken) og allusjoner (stilistikken) brukes også ofte.

  • Mindre brukt i lyrikken er ironi (stilistikken). Det forkommer mest i politiske eller samfunnskritiske tekster.

 

IV. MOTIV, TEMA OG BUDSKAP

  1. Motiv
    Motiv er diktets konkrete innhold, det som fortelles eller skildres i diktet på det ytre plan.

  2. Tema
    Tema er diktets dypere mening, det som ligger bak den ytre handlingen eller skildringen.

  3. Budskapet
    Budskapet i diktet er hensikten, det forfatteren vil ha sagt til leseren gjennom diktet.

    Ikke alle dikt har et direkte budskap. Noen dikt vil bare formidle en stemning, en følelse uten å gi videre noen klar konklusjon