norsk
S
pråkkunnskap

Copyright: Magne Vestøl  [Til Vestøls norskside]

 

NORDISKE SPRÅK

 

 

ISLANDSK

FÆRØYSK

SVENSK

DANSK

Historie

Intet brudd i utviklingen. Liten endring siden norrøn tid.

Trykkeri 1530: Bibelen og lovbøker på islandsk.

Purisme, få fremmedord.

Obligatorisk danskopplæring i tillegg til islandsk

Dansk skriftspråk fra 1500-tallet.

Hammershaimb ble Færøyenes svar på Ivar Aasen. Laget et skriftspråk på grunnlag av dialekter, ferdig 1860. Ligger nærmere islandsk enn det talespråket gjør.Lovfestet som hovedspråk i 1948.

Obligatorisk danskopplæring i tillegg.

Dansk påvirkning i senmiddelalder. Men svensk frigjøring på 1500-tallet, i Skåne først på 1600-tallet.

Bibelutgave 1540.

Siden sterk tysk og fransk påvirkning.

Fra 1800 språkrensing.

Rettskrivings-forenkling i 1906.

Intet brudd i utviklingen.

1000-1100-tallet: forenkling av diftonger, reduksjon av endingsvokaler.

Senmiddelalder: bløte konsonanter, tysk påvirkning.

Universitet 1478.

1700-tallet: grammatikker og ordbøker. Rettskriving lite endret siden den tid.

Utbredelse

250 000

50 000

8,5 mill. i Sverige

300 000 i Finland

5 millioner.

Lydverk

De gamle tegnene ð og Þ brukes fortsatt i skrift.

Vokaler og diftonger har endret uttale siden norrøn tid

Det gamle tegnet ð brukes i skrift, men uttales ikke.

Utstrakt bruk av diftonger i språket (hele ni varianter) .

Diftonger er i stor grad forenklet til monoftonger: au og ey til ö og ei til i.

Diftonger er sterk grad forenklet til monoftonger.

Bløte konsonanter.

Kasus/
bøyninger

4 kasus som i norrønt (nominativ, akkusativ, genitiv, dativ).

Verbbøying i person, tall og tid.

3-4 kasus. Genitiv erstattes ofte med preposisjoner som i norsk.

Verbbøying i person, tall og tid.

Ingen kasus. Bare rester i personlige pronomen.

Bare to kjønn.

Flertallsbøying av verb i eldre skriftspråk.

Fulle endingsvokaler: -ar og -or.

Ingen kasus. Bare rester i personlige pronomen.

Bare to kjønn.

Flertallsbøying av verb i eldre skriftspråk.

Dialekter

Nesten ingen dialektforskjeller.

Større dialektforskjeller enn i islandsk.

Fem hovedområder:

1. Skånsk (dansk-påvirket)

2. Mellomsvensk (grunnlag for skriftspråket)

3. Nordsvensk

4. Østsvensk (Finlandssvensk)

5. Gotlandsk.

Tre hovedområder:

1. Jydsk (deles inn i underområder)

2. Øy-dialektene.

3. Skånsk/
born-holmsk.

Dialektene viser variasjoner i bruk av kjønn og artikler, verbbøying og lydverk.