norsk
O
versikt

Copyright: Magne Vestøl  [Til Vestøls norskside]

 

NORSK SPRÅK- OG LITTERATURHISTORIE TIL 1900

TID

SPRÅK

LITTERATUR

KUNST

HISTORIE

12500-9000 fKr

   

Enkle dyretegninger på fjellvegger (N-Norge)

De første menneskene i Norge

3000-500 eKr

URGERMANSK:
2500 fKr -200 eKr:

Germansk innvandring til Skandinavia. Urgermansk språk ble skilt fra andre indoeuropeiske språk bla ved den germanske lydforskyvningen og svak verbbøying

URNORDISK:
200-500 eKr:

Ca 150 runeinnskrifter bevart i Skandinavia. 24 runetegn. Språket rikt på vokaler. Ord med mange stavelser.

 

1500-500 Helleristninger i Norden

 

(Antikken - Hellas/Roma - i Middelhavsområdet)

3000 fKr: Jordbruk i Norge

1500-500 fKr: Bronsealder i Norge

 

 

 

 

500 fKr-500 eKr: Jernalder i Norge

500-700

OVERGANGSTID

Store språkforandringer: Synkope, apokope, omlyder (a,i,u), brytning, assimilasjon. Ord fikk færre stavelser. Økende skille østnordisk-vestnordisk.

 

400-1000: Dyreornamentikk i Norge (sammenfiltrede, ørner, ulver, slanger o.l.)

400-600: Folkevandringstid, gårdrydding.

600-800: Merovingertid. Småriker. Tingdistrikter.

700-1350

ELDRE NORRØN TID:
700-1150:

Runerekke med 16 tegn. Mange runeinnskrifter. På 1000-tallet kom det latinske alfabet. Norrønt språk hadde 4 kasus, verbbøying i person, tall, tid og modus. Friere ordstilling enn i moderne norsk.

YNGRE NORRØN TID:
1150-1350:
De første skrevne bøker. Utenlandske ord inn i språket (enegelsk og tysk). Språkendringer fram mot mellomnorsk tid. Dialektforskjeller.

ELDRE NORRØN TID:
700-1100:

- Skaldedikt av navngitte forfattere. Skildret historiske hendelser (feks slag) eller historiske personer (konger). Kunstferdig oppbygd.

- Eddadikt av ukjente forfattere. Gudedikt og heltedikt fra 800 til 1200. Enklere form enn skaldediktene. Samlet i Den Eldre Edda.

YNGRE NORRØN TID:
1100-1350:
- Snorre Sturlason skrev den yngre Edda og kongesagaene.

- Islendingesagaer (med refererende, nøktern stil, skjebnetro).

- Kongsspegelen (fra norsk hoffmiljø).

- Andre sagaer og kristne skrifter.

Dyreornamen-tikken fortsetter.

1100-1200-tallet: Stavkirker med dyreornamentikk i Norge. Steinskulpturer (Ni-darosdomen). Alterforheng (antemensaler) med malerier i kirkene.

Vikingtid.
800-1050.
Gårdrydding. Utbygging av retssystem og forsvar. Kristendommen. Samling av landet.

Høymiddelalder.
1050-1300
Fredstid avløst av borgerkriger. Storhetstid på 1200-tallet. Norgesveldet.

1350-1500

MELLOMNORSK TID

Nedgangstid. Mange av de mest skrivekyndige forsvant. Kasussystemet mot oppløsning. Verbbøying forenkles. Bokstavene Þog ð forsvant.

Norsk skriftspråk gikk i oppløsning. Påvirkning fra dansk og svensk.

MELLOMNORSK TID

Så å si ingen skriftlig diktning.

Muntlig folkediktning: Eventyr, sagn, viser, ordtak, gåter, småstubber. Levde på folkemunne til nedtegningen på 1800-tallet

(Renessansen i Sør-Europa)

Seinmiddelalder.
1300-1500.
Nedgangstid. Klimaforverring. Svartedauen. Hanseatenes handelsdominans. Union med Sverige og Danmark.

1500-tallet

DANSKETID

Dansk ble administrasjonsspråket i Norge.

Boktrykkerkunsten førte til størrer spredning av dansk litteratur.

Reformasjonen 1536 førte til at Bibelen ble trykket på dansk.

RENESSANSE og HUMANISME

Litteratur om Norges historie og Norges geografi, skrevet av lærde menn, særlig i Oslo og Bergen. Mest kjent er Absalon Pedersøn Beyer.

 

1536: Norge ble dansk lydrike. Reformasjonen. Harde skatter for bøndene.

1600-tallet

Petter Dass skrev dansk men med mange innslag av norske ord.

Flere prester samlet inn norske ord og uttrykk, og var interessert i dialektene.

BAROKKEN

Barokkstilen kjennetegnes ved det kunstferdige og utbroderte. Mye billedbruk og ordspill.

- Petter Dass skrev dikt, viser og salmer. Nordlands Trompet beskriver livet i Nordland.

Dorothe Engelbretsdatter skrev salmer.

Frodig kirkekunst (treskjæring).

Tyske og danske portrett- og kirkemalere i Norge

Husmannsvesenet utvikler seg. Nye byer, bergverk, fiske og skogbruk. 1660: eneveldet. Stort salg av krongods til bøndene.

1700-tallet

Konfirmasjonen 1736 førte til skolevesen og opplæring i dansk.

Det utviklet seg et høytidelig, danskpåvirket talespråk i byene.

Forfattere som Holberg moderniserte dansken og styrket dens posisjon.

Muntlig folkediktning foregikk på dialekt.

OPPLYSNINGSTID og KLASSISISME.

Idealet ver klarhet og saklighet. Man skulle formidle kunnskap og kritisere alt som stred mot fornuften.

- Ludvig Hilberg skrev essays, historiske verk og komedier.

- Johan Herman Wessel skrev skuespillparodi og humoristiske dikt.

Norske studenter i København dannet Det Norske Selskab.

Fra 1700 akantus-barokk (vinranker) i norsk kirkekunst.

Fra 1750: rokokkoen fornyer norsk maleri.

Rosemaling av bondestuer.

1770-1800: revolusjonenes tid: den amerikanske uavhengighet, franske revolusjon, industrielle revolusjon.

1800-1850

1811: Universitetet i Kristiania, Norges første.

Grunnloven fra 1814 ble et grunnlag for økende nasjonalfølelse.

Det danske skriftspråket var helt enerådende

SPRÅKDEBATT
i 1830-årene.

Debatt i universitetsmiljøet i Kristiania.

- Henrik Wergeland var tilhenger av å fornorske det danske skriftspråket ved å bruke flere norske utrrykksmåter. Han praktiserte sitt syn i folkeopplysningsskrifter.

- J. S. Welhaven ville beholde det danske skriftspråket.

- P. A. Munch var mot å blande dansk og norsk. Et norsk språk skulle bygge på en av de "reneste" norske dialektene, sammenlignet med norrønt.

Nasjonalromantikken i 1840-årene førte til nedskriving av folkediktning. Folkeviser ble skrevet ned på ren dialekt. Folkeeventyrene ble sterkt preget av norske ord og uttrykksmåter.

ROMANTIKKEN
1830-1850.
I stedet for fornuft og opplysning framhevet man nå stemninger, følelser og fantasi. Dikteren var et geni som forkynte skjulte, guddommelige sannheter.

- Henrik Wergeland (1808-45) skrev impulsive og svært billedrike dikt. Han arbeidet også for folkeopplysning, norsk språk og religionsfrihet.

- Johan Sebastian Welhaven (1807-73) skrev gjennomarbeidede og modnede dikt og understreket betydningen av den europeiske kulturtradisjon.

NASJONALROMANTIKKEN
1840-1850.

Nasjonale ideer preget deler av litteraturen. Middelalderhistorie og norsk folkekultur og folkeliv ble idealisert.

- Asbjørnsen og Moe samlet og gav ut folkeeventyr.

Landstad, Crøger og andre samlet og gav ut folkeviser.

NASJONAL-
ROMANTIKKEN

1815-1850.

Norsk natur og folkeliv var populære motiver.
To ulike stilretninger:

a. Dresdentradisjonen med kjølige farger: bl.a. I. C. Dahl, Balke og Fearnley.

b. Düsseldorftradisjonen med varme, gylne farger: Tiedemand og Gude.

"Brudeferden i Hardanger" er nok periodens mest berømte maleri.

Haugianismen.

1814: Grunnloven. Fra dansk provins til sidestilt stat i union med Sverige.

1815-1850:

Sterk befolkningsvekst.

Underklassen vokste sterkt (husmenn, tjenere, arbeidere). Embetsstanden dominerte politikken.

I 1833 fikk bøndene flertall på Stortinget for første gang.

Kommunestyrer ble innført fra 1837.

Avholdsbevegelsen tok form. Nye sosiallover kom: straffelov, alkohollov, fattiglov.

Større religionsfrihet. Den første arbeiderbevegelsen (Marcus Thrane)

1850-1890

Fra midten av 1800-tallet var språkhistorien preget av Aasens og Knudsens arbeid for å skape norsk skriftspråk.

- Ivar Aasen (1812-96) reiste i 1840-årene over det meste av landet og studerte dialektene. Omkring 1850 kom resultatene ut i form av en grammatikk og en ordbok hvor han fastsatte reglene. Språket var bygget på de "reneste" dialektene, sammenlignet med norrønt (jfr. Munch).

- Knud Knudsen (1812-95) ville skape et norsk språk ved gradvis å endre dansken så den ble mer lik den "dannede dagligtale" (jfr. Wergeland). Knudsen fikk ganske raskt gjennomslag for noen av ideene (1860-årene: faae ® faa, Huus ® Hus).

- Ibsen og Bjørnson brukte mange norske ord i sine verk i 1850- og 60-årene. Senere skrev de mer dansk av hensyn til sine danske lesere.

I 1869 kom det en felles skriveendring for hele Skandinavia (aa ® å).

I 1878 ble det bestemt at undervisningen i barneskolen skulle skje på barnas talespråk (dialekt).

I 1885 ble "folkesproget" sidestilt med "skrift- og bogsproget" som skolespråk og offisielt språk.

POETISK REALISME
1850-1870

Dette var en overgangstid fra romantikk til realisme, realisme i idealisert form.

- Camilla Collett (1813-1906) skrev kvinneromanen "Amtmandens Døtre". Bjørnson og Ibsen skrev historiske skuespill. Aasen og Vinje innførte landsmålet i diktningen.

REALISMEN
fra 1870 (til i dag).

Realismen var en reaksjon mot romantikken. Virkeligheten skulle framstilles usminket (men ikke rå), og på den måten skulle det skapes debatt om hvordan skjevheter i samfunnet kunne rettes opp.

- Bj. Bjørnson (1832-1910) gav ut samtidsskuespill, bl.a. "En Falitt".

- H. Ibsen (18128-1906) gav ut samtidsskuespill, bl.a. Samfundets Støtter, Et Dukkehjem, Gengangere og En Folkefiende.

- Alexander Kielland (1849-1906) gav ut samtidsromaner som Garman&Worse og Gift, samt noveller.

- Jonas Lie (1833-1908) gav ut samtidsromaner, bl.a. Familien paa Gilje.

- Vinje og Aasen var fortsatt aktive.

NATURALISMEN
i 1880-årene.

Noen diktere skjerpet kravene til realisme ved å skildre livets verste skyggesider med klare deterministiske trekk.

- Amalie Skram (1846-1905) skrev kvinneromaner og slektssagaen Hellemysrfolket.

- Arne Garborg (1851-1924) skrev romaner fra Jæren og Kristiania, bl.a. Bondestudentar og Fred.

- Hans Jæger og Chr. Krohg skrev romaner Kristianias skyggesider.

1850-1870 var en typisk overgangstid. Malere som Arbo og Isaksen skildret historiske hendelser.

NATURALISMEN
1870-1890.

Vekt på det stofflige, og på de ytre inntrykk.

Tre hovedstrømninger:

a. München-realismen (petersen og Heyerdahl)

b. Naturalismen fra Paris og Berlin (Werenskiold og Krohg). Mest berømt er kanskje Krohgs "Albertine på politilegens venteværelse"

c. Impresjonismen (Backer og den tidlige Munch).

1850-1900 var en sterk utviklingstid.

Jordbruksskoler ble opprettet og nye metoder tatt i bruk.

Bankvesenet ble bygget ut.

Ny folkeskolelov kom i 1860.

Fra 1870 til 1900 ble Norge industrialisert. Arbeiderkalssen i byene vokste. Økende sosial nød.

Debatt om Stortingets makt. De radikale seiret og parlamentarismen ble innført i 1884.

Partiene Høyre og Venstre stiftet.

Arbeiderpartiet i 1887.

1890-1900

Språkene fikk etter hvert navnene "landsmål" og "riksmål".

I 1892 innførte Nordahl Rolfsens lesebok harde konsonanter, som ble godkjent to år etter.

I 1892 ble det endelig godtatt å bruke landsmål i skolen. Skolestyrene skulle velge språk i hver skolekrets. Før 1900 brukte 600 kretser landsmål.

NYROMANTIKKEN

En reaksjon hos noen forfattere mot realismen. Vekt på stemning og sinnstilstand. "Kunst for kunstens egen skyld".

- Knut Hamsun (1859-1952) skrev dikt og romaner, bl.a. Pan og Victoria.

- S. Obstfelder (1866-1900) skrev dikt med modernistiske trekk, bl.a. "Jeg ser".

(Ibsen skrev symboldramaer fra midten av 1880-tallet.)

NYROMANTIKKEN

Ulike retninger, dels fantasi og folketro, dels sterke stemninger. Ekspresjonismen slo gjennom hos Munch. Hans "Skrik" er periodens mest kjente bilde.

Siste del av 1800-tallet var preget av konsulatstriden som endte med unionsoppløsningen i 1905.