Til Vestøls norsksider
norsk
L
itteratur

Copyright: Magne Vestøl

 

EPISK DIKTNING

Den episke sjangeren omfatter følgende undersjangrer: roman, novelle, fortelling, eventyr, fabel, skisse, småstubb, vits. De følgende kommentarer gjelder først og fremst roman og novelle.

  • En roman er en lengre, fortellende tekst, gjerne delt i kapitler og ofte med flere personer og en handling som strekker seg over lengre tid.

  • En novelle er en kort, sammenhengende, fortellende tekst, oftest med få personer og konsentrert om en hendelse eller en tilspisset situasjon.

 

A. KOMPOSISJON

  1. Åpningen.
    - Åpningen kan være "in medias res": rett på sak, midt i handlingen.
    - Åpningen kan være en presentasjon av personer eller konflikt
    - Åpningen kan være en skildring av personer, miljø eller stemning.

  2. Handlingen.
    - Handlingen har gjerne et høydepunkt eller klimaks.
    - Dette høydepunkt eller klimaks vil ofte utgjøre et vendepunkt, et punkt i teksten hvor konflikten får en utløsning.
    - Handlingen kan være kronologisk framstilt, dvs i den rekkefølge hendelsene skjer.
    - Handlingen kan ha tilbakeblikk (retrospeksjon) eller frampek.
    - Handlingen kan være bygd opp ved hjelp av parallellhandlinger som eventuelt møtes.

  3. Avslutningen.
    - Avslutningen kan knyttes til vendepunktet i handlingen (jfr pkt 2).
    - Avslutningen kan være overraskende.
    - Avslutningen kan være avklarende eller åpen for ulike tolkninger.

    Åpning og avslutning kan bindes sammen ved at noe gjentas. Det kalles sirkelkomposisjon.

 

B. SYNSVINKEL

En episk tekst har en skjult eller åpenlys forteller som har et ståsted i forhold til det som skjer i fortellingen.

  1. Autoral synsvinkel (fortellersynsvinkel).
    Fortelleren står utenfor fortellingen på en av disse måtene:

    • Refererende synsvinkel: Fortelleren gjengir bare det som kan sees og høres ("flue på veggen").

    • Allvitende synsvinkel: Fortelleren vet alt om personene, hva de tenker og føler og hva som har skjedd og hva som skal skje.

  2. 2. Personal synsvinkel.
    Fortelleren opplever det som skjer gjennom en person i fortellingen på en av disse måtene:

    • 1. person-forteller: ("jeg-forteller"): Fortelleren er selv med i handlingen som hovedperson, eller som biperson.

    • 3. person-forteller: Fortelleren er ikke selv med i handlingen, men kryper inn i tankene til en av personene og opplever det som skjer gjennom denne personen.

 

C. PERSONBESKRIVELSE

  1. Teknikk.
    Ulike teknikker kan benyttes for å beskrive personer. Teknikkene kan også kombineres på ulike måter.

    • Personenes ytre forhold kan beskrives: utseende, yrke, utdanning, sosial bakgrunn.
    • Personene kan beskrives gjennom handlinger og oppførsel.
    • Personene kan beskrives gjennom det de sier (replikker).
    • Personene kan beskrives gjennom fortellerkommentarer. Fortelleren kommenterer direkte hvordan personene er, også innvendig.
    • Personene kan beskrives gjennom de tanker de tenker. Fortelleren lar personene tenke høyt.

  2. Forfatterholdning.
    Forfatteren vil ofte framstille personer som sympatiske eller usympatiske. Forfatteren viser slik sin holdning til personene, og denne holdningen kan også smitte over på leseren.

  3. Statiske og dynamiske personer.
    En statisk person er den samme gjennom hele teksten. En statisk person kan være framstilt så ensidig at vedkommende blir en ren type eller klisjé (skurk, helt).

    En dynamisk person utvikler seg, gjennomgår en indre prosess, forandrer sitt forhold til seg selv eller andre.

  4. Personer og konflikt.
    Personenes forhold til hverandre i teksten er også med på å forme leserens inntrykk av dem. Konflikter mellom personer kan forsterke beskrivelsen av sider ved personligheten.

 

D. MILJØSKILDRING

Miljøskildringens oppgave er gjerne å belyse personene og forholdet mellom dem. I tekster med vekt på samfunnsforhold vil miljøskildringen gjerne dominere framstillingen. Miljøskildringen kan spille på alle sanser, både syn, hørsel og lukt. Den kan fokusere på detaljer som bygger opp under tema og budskap eller som fungerer som viktige symboler.

På samme måte som ved personskildring kan forfatterens holdning komme til uttrykk i miljøskildringen.

 

E. SPRÅK OG STIL

De fleste stilistiske virkemidler brukes i episk diktning. Stilnivået kan variere mellom høystil, sakstil og lavstil. Ofte kan replikkene være i lavstil, mens selve fortellingen har et høyere stilnivå.

Gjentakelse, kontraster, allusjoner og språkbilder brukes, men kanskje ikke så hyppig som i lyrikken.
Regelmessig, kunstferdig rytme og enderim er svært sjeldent brukt i denne sjangeren.

Se egen side om stilistikk.

 

F. TEMA, MOTIV, BUDSKAP

  • Motiv er tekstens konkrete innhold, det som skjer i teksten av konkret handling.
  • Tema er tekstens egentlige, dypere mening, det som ligger bak den ytre handlingen.
  • Budskapet er hensikten med teksten, det forfatteren vil ha sagt til leseren gjennom teksten.

Ikke alle tekster har noe tydelig budskap. En tekst kan ha til hensikt f.eks. bare å more eller skape spenning.