Til Vestøls norsksider
norsk
S
æremne

Copyright: Magne Vestøl

 

SÆREMNET I NORSK:
FORSLAG TIL TEMA/PROBLEMSTILLINGER

 

1. LITTERÆRE SÆREMNER

Studium av noen litterære tekster sammen med supplerende stoff fra oppslagsverk, kommentarer, aviser o.l. De litterære tekstene skal i utgangspunktet være norske. Om ønskelig kan utenlandske (oversatte) tekster trekkes inn som sammenligningsgrunnlag.

 

Temastudier:
Sammenligning mellom tekster, enten fra samme tid og miljø eller fra forskjellige tider/ forskjellige miljø.

Eks.:

  • Hvordan idrett eller idrettsutøvere framstilles i norsk litteratur.
  • Hvordan prostitusjonsmiljøet framstilles i norsk litteratur
  • Hvordan rusmisbruk framstilles i norsk litteratur.
  • Hvordan barns oppvekst behandles i norsk litteratur.
  • Hvordan kjønnsroller/kvinners situasjon framstilles i norsk litteratur.

 

Forfatterstudier:
Sammenligning av tekster av samme forfatter eller av ulike forfattere. Det kan være naturlig å sette tekstene inn i en litteraturhistorisk, språkhistorisk eller allmenn historisk ramme

Eks.:

  • Sammeligning av to ulike forfattere. Sammeligningen kan dekke språkbruk, komposisjon, billedbruk, tematikk e.l.
  • Sammenligning av verk av samme forfatter. Kan f.eks. belyse utvikling i forfatterskapet når det gjelder språk, komposisjon, tematikk e.l.
  • Studium av forholdet mellom liv og forfatterskap.

 

Epokestudier:
Studier som kaster lys over det særpregede ved en litteraturperiode, eller sammenligner tekster fra ulike litteraturperioder for å få fram forskjeller i tematikk, skrivemåte osv.

Eks.:

  • Samfunnskritikk i realismen (1870-årene) og sosialrealismen (1970-årene).
  • Nyrealisme og sosialrealisme.
  • Romantikk og nyromantikk.

 

Sjangerstudier:
Studium av tekster som tilhører samme litterære sjanger.

Eks.:

  • Sammenligning av ulike teksttyper innenfor samme sjanger (f.eks. ulike kriminalromaner, ulike lyrikk-former).
  • Studium av endringer innenfor en sjanger over tid (jfr. epokestudium)
  • Sammenligning av tekster som "overføres" fra en sjanger til en annen, f.eks. fra prosa til skuespill.

 

Studier i grenselandet mellom litteratur og medier:
Eks.:

  • Sammenligning av litteraturanmeldelser.Hvordan ulike litteraturkritikere forholder seg til de samme tekstene.
  • Sammenligning mellom bok og film. Hvordan tekstmedium og billedmedium framstiller samme handlingsforløp.

 

2. MEDIE-SÆREMNER

Studium av ulike innslag i medier, av mediesjangre eller av utviklingen i medier. Hovedtyngden av materialet må være norskprodusert og norskspråklig. Studiet bør støttes opp av teoristoff som gir en dypere forståelse av det mediet som studeres.

 

Sjangerstudier:
Eks.:

  • Sammenligning av filmanmeldelser. Hvordan ulike seere forholder seg til de samme filmene.
  • Filmanalyse/sammenligning av film. Både innhold, komposisjon, lyd og mer tekniske sider kan sammenlignes.
  • Sammenligning av plateanmeldelser. Hvordan ulike lyttere forholder seg til de samme tekstene og den samme musikken.
  • Sammenligning mellom såpeoperaer og såkalte "seriøse" TV-serier.

 

Temastudier:
Eks.:

  • Nyhetsdekning av et tema eller en hendelse i aviser.
  • Nyhetsdekning av et tema eller en hendelse i radio eller TV.
  • Nyhetsdekningen av et tema eller en hendelse i ulike typer medier.

 

Mediehistorie:
Eks.:

  • Studium av viktige hendelser i mediehistorien.
  • Sammenligning av et medium "før" og "nå".

 

3. SPRÅKLIGE SÆREMNER

Studium av språklige forhold på et sted eller av språklig utvikling. I likhet med medie-særemner bør språklige særemner støttes av faglitteratur på området.

Eks.:

  • Dialektstudium. Kartlegging av ubeskrevet dialekt, kartlegging av forskjeller mellom unge og eldre dialektbrukere.
  • Sosiolektstudium. Kartlegging av slang/sjargong i spesielle miljøer.
  • Studium av gruppespråk. F.eks. språket i ungdomsprogram i TV/radio.
  • Studium av fagspråk. F.eks. "sportsspråk".
  • Studium av stedsnavn. F.eks gårdsnavn i et område og hva de sier om bosetningshistorie. Eller andre navn som gir kunnskap om kulturforhold eller historiske forhold i eldre tid.
  • Studium av gatenavn. Hvilken informasjon disse gir om stedet. Endringer i bruk av gatenavn.
  • Studium av personnavn. Betydning av personnavn. Endringer i bruk av personnavn.