Fagdidaktikk i KRL/religion og etikk

Etiske modeller i religionsdidaktikken

Etiske modeller i religionsdidaktikken.
Magne Vestøl

 

Etiske modeller i filosofi, teologi og utviklingspsykologi

Den tradisjonelle inndelingen i filosofisk og teologisk etikk går mellom teleologiske og deontologiske tilnærminger, det vil si retninger som spør om det gode eller nyttige og retninger som spør etter det rette.

I skjæringsfeltet mellom filosofi, teologi og utviklingspsykologi/pedagogikk kan en annen inndeling være mer formålstjenlig. Denne skjelner mellom handlingsorientert, personorientert og relasjonsorientert etikk.

Inndelinger Teoretisk hovedinndeling Spesifikke retninger
Tradisjonell inndeling
av etiske teorier
Teleologiske teorier
Handlingens formål: det gode eller nyttige
Nytteetikk, Konsekvensetikk
Bentham, Mill Hare
Dydsetikk
Aristoteles, MacIntyre
Deontologiske teorier
Handlingens pliktmessige basis, det rette
Pliktetikk
Kant, Rawls, Habermas
Rettferdighetsetikk
Hohfeld
Alternativ inndeling
av etiske teorier
Handlings- og
prinsipporientert etikk
Universelle prinsipielle handlingsnormer
Konsekvensetikk
Bentham, Mill, Hare
Rettferdighetsetikk
Kant, Habermas, Kohlberg
Personorientert etikk
Den handlende persons kvaliteter
Refleksiv dydsetikk
Aristoteles, Bollnow, MacIntyre
Relasjonsorientert etikk
Situerte betingelser, kontekstuelle fordringer
Holdningsetikk (relasjonell dydsetikk)
Asheim, MacIntyre
Nærhetsetikk
Løgstrup, Levinas
Omsorgsetikk
Noddings, Gilligan

 

Tradisjonelle etiske modeller i lærebøkene

HOLDNINGSETIKK

HANDLINGSETIKK

KONSEKVENSETIKK

Også kalt:

SINNELAGSETIKK

Også kalt:

REGELETIKK
PLIKTETIKK

Også kalt:

RESULTATETIKK
FORMÅLSETIKK

Vekt på personen som utfører handlingen

Vekt på selve handlingen

Vekt på virkningene av handlingen

Spør om handlingen springer ut av den rette holdning eller det rette sinnelag.

Spør om handlingen følger eller bryter med etiske regler.

Spør om virkningene av handlingen er slik man ønsker de skal være.

Eksempel:

Du skal elske din neste.

Eksempel:

Du skal ikke drepe.
Du skal hjelpe andre.

Eksempel:

Det kan være riktig å ta livet av en mulig massemorder for å hindre at mange bli drept.

Sinnelagsetikken er svært viktig i flere religioner og er f.eks. formulert i kristendommens nestekjærlighetsbud.

(Innenfor visse retninger av f.eks. satanismen vil idealet kunne være det totalt motsatte av nestekjærlighet, nemlig ondskap.)

Det finnes to hovedtyper av regeletikk:

- Detaljetikk (kasuistikk) som har detaljerte regler for den enkelte situasjon. (Eks.: spiseregler i jødedommen.)

- Generell etikk som bare opererer med etiske hovedregler. (Eks.: den gylne regel i humanismen.)

Det finnes to hovedtyper av konsekvensetikk:

- Utilitarisme som legger vekt på at virkningene skal være best mulig for flest mulig.(Eks.: humanisme, marxisme)

- Etisk egoisme som legger vekt på at handlingen skal føre til best mulig resultat for en selv.(Eks.: visse former for naturalisme?)

 

Etiske modeller i lærebøker i Religion og etikk

I lærebøkene ser man hvordan de tradisjonelle grunnmodellene delvis utvides med nærhetsetiske eller relasjonsetiske modeller.

Læreverk Gjennomgående modeller:
handlingsorienterte aspekter
Personetisk aspekt Relasjonsetisk aspekt
Heiene et al 1997 Pliktetikk og formålsetikk Holdningsetikk  
Christoffersen et al 1997 Konsekvensetikk og pliktetikk   Nærhetsetikk
Gaarder et al 1997 Pliktetikk/sinnelagsetikk og konsekvensetikk (Sinnelagsetikk)  
Gaarder et al 2000 Pliktetikk og konsekvensetikk    
Grande & Myklebust 1997 Pliktetikk, formålsetikk og konsekvensetikk Sinnelagsetikk  
Kvamme et al 2002 Konsekvensetikk og pliktetikk Dydsetikk Nærhetsetikk

 

Dannelsestypologisk etikkdidaktikk

Tabellen er gjengitt etter Afdal (et al 1997: 281). I min gjengivelse er det lagt til en fjerde kolonne som gir plass for det relasjonsbaserte tilleggsperspektivet som Afdal har antydet (Afdal 2003).

Moralsk dannelse - tre (fire) typologier
  Normbasert Verdibasert Holdningsbasert Relasjonsbasert
Etisk modell Regeletikk Konsekvensetikk Holdningsetikk Antydet
Foreløpig ubeskrevet
Etisk fokus Handling
Regler
Konsekvens
Verdi
Mål/middel
Karakter
Holdning
Livsløp
Antydet
Foreløpig ubeskrevet
Pedagogisk mål Handlingsmål
Rett handling
Kunnskapsmål
Bevisstgjøring
Opplevelsesmål
Kulturell egenerkjennelse
Antydet
Foreløpig ubeskrevet
Pedagogisk arbeid Grensesetting
Regeldannelse
Sanksjoner
Refleksjon over
handling og norm
Aktivt verdivalg
Dialog
Case
Språkliggjøring
Etisk kunnskap
Kulturelle møter
Fortelling
Estetikk
Kropp
Se og fortolke
Antydet
Foreløpig ubeskrevet
Læreren "Herre"
Autoritet
"Veileder"
Distansert
"Tjener"
Forbilde
Antydet
Foreløpig ubeskrevet
Eleven Handlende
Fri innenfor grenser
Fornuftig
Fri
Autonom
Følende og fornuftig
Kroppslig
Kulturell
Antydet
Foreløpig ubeskrevet

 

Relasjon og prinsipp som etikkdidaktisk spenningsfelt

Oversikten bygger på Christoffersens etikkdidaktiske framstilling for høyskolestudenter (Christoffersen & Selvik 1999) og Christoffersens framstilling i læreboken for videregående skole (Christoffersen et al 1997)

Pedagogisk etikk - det grunnleggende spenningsfeltet
  Prinsippetisk tradisjon Relasjonsetiske/personetiske utfordringer
Etisk basis Rasjonale, universelle prinsipper (Kant og Kohlberg) Relasjonell avhengighet (Løgstrup)
Relasjonell omsorg (Gilligan)
Konkretiserte etiske og didaktiske spenningsfelt Fornuft
Regler
Handlinger
Følelser
Fortellinger
Dyder
Tilknytningspunkt i lærebokframstilling Handlingsorientering (konsekvensetikk og pliktetikk) Relasjonell personorientering (nærhetsetikk)