Den nødvendige armoden

 

 

I en kronikk i Dagens Næringsliv tar økonomiprofessor Kalle
Moene til orde for å rette opp det han mener er en misforstått
populærframstilling av Adam Smith. Han var ikke næringslivets
profet, mener Moene - Adam Smith var tvert om "de fattiges
forkjemper".
  Adam Smith regnes som den ideologiske grunnleggeren av
økonomisk liberalisme. Hans menneskesyn er basert på ideen om det
rasjonelle nyttemaksimerende individ, og tanken er at individer
som hver for seg søker å maksimere sin egennytte, til sammen
utvirker en almen velferdsforbedring, selv om ingen har dette som
mål. Samfunnet er, i Smiths øyne, tjent med at hver og en sørger
for seg selv. Dette er kjernen i hans berømte tese om "den
usynlige hånd", som transformerer individuelle selviske motiver
til det beste for hele samfunnet. Det var ifølge Smith markedet
og det private initiativ, med et minimum av inngripen fra statens
side, som kunne få den usynlige hånd til å virke som den skulle.
Den usynlige hånden sikret også freden nasjonene imellom ved den
stadig økende gjensidige avhengighet som den frihandelen
fremskaffet.
  Dagens politiske og økonomiske establishment er sterkt
inspirert av Adam Smiths ideer. Dette kommer til uttrykk gjennom
en stadig økende økonomisk liberalisering og privatisering
nasjonalt og internasjonalt, i ministererklæringer i WTO, i
deklarasjoner fra utviklingskonferanser (nå sist i Mexico) og i
vilkårene IMF og Verdensbanken stiller overfor fattige land. Ja,
endog i "kampen mot terrorisme" er økonomisk liberalisme den
foreskrevne resept. Det neoliberale hegemoni er så overveldende
at det er institusjonalisert som norm for det "ansvarlige" og
"naturlige", i alle fall når det tjener de rike. Følgende slagord
fra 1800-tallets globaliseringsbølge, brukt på
Utenriksdepartementets egen nettside, kan tjene som eksempel:
"Frihandel er Guds diplomati".
  Men hvor langt gikk Adam Smiths medmenneskelighet og omsorg
for de fattige? En kikk i hans skrifter tyder ikke på at han
ønsket noen radikal endring av de rådende maktforhold: "For hver
rik mann må det være minst fem hundre fattige, og velstanden hos
de rike er ikke mulig uten de manges armod." (Smith, i "Wealth of
Nations", 1776). Han sier videre at de store ulikhetene skaper en
indignasjon hos de fattige, som nødvendiggjør beskyttelse av de
rikes eiendommer: "Det er bare under øvrighetens beskyttelse at
den som eier noe verdifullt, som er frukten av mange års -
kanskje mange generasjoners - arbeid, kan sove trygt en eneste
natt. (É) Ervervelsen av store eiendommer gjør det derfor
nødvendig å opprette en statsmakt". Det skal velvilje til for å
tolke dette som et forsvar av de fattige.
  Bente Aasjord, nestleder i Attac Norge