Innledning:
Vannamar Bush skrev i "The Atlantic Monthly" (et amerikansk blad om litteratur og kultur) juli 1945 en artikkel kallt "As we may think". Denne omhandler hans synspunkter og ideer om det han forestilte seg at skulle være fremtidens datamaskin, men som i dag trolig har gitt opphavet til dagens World Wide Web.
Han innså at etter årevis med forskning av midler til krig, ville man måtte finne nye objekter for forskningen. Blandt annet så han stadige forbedringer i mennerskers levekår og viten. Men hvordan skulle man lagre og spre denne vitenen? Et eksempel han bruker er Mendel. Mendels konsept var loven om genene. Dette ble ikke spredt til de rette folkene med samme interesser grunnet manglende medier og lagringskapasitet. Derfor gikk hans resultater i glemmeboken over lengre tid.
Det var alt oppfunnet en maskin som kunne kalkulere og andre hadde tenkt maskiner som kunne arytmetikk, men ingen maskiner kunne lagre informasjon og huske denne. Bush så for seg en maskin som jobbet raskt og kunne behandle informasjon via fotoceller og mikrofilmer.
TilbakeProblemet - lagring:
Man hadde systemer for lagring, slik som b&oring;ker og andre bind for å holde tekster. Men det Vannavar Bush ville frem til var en maskin som
assosierte, assosieringsprinsippet. Da ville maskinen lete frem informasjon ved å lenke sammen slik hjernen hos oss mennesker gj&oring;r.
Eksempelvis kan du tenke på fargen r&oring;d og derfor koble dette videre til et r&oring;dt eple. Derav kan det hende du blir sulten og assosierer
dette med å spise. Slik ville maskinen da lage koblinger mellom ord og filer slik at den fant fram til riktig informasjon. Vi ville da
få et eget filsystem eller et såkalt bibliotek i maskina der man kan lete fram og lese den informasjonen man &oring;nsker.
Maskinen ble, i f&oring;lge Bush, kalt 'MEMEX' (trolig av sammensetningen: Memory Extended).En Memex ville trolig sett slik ut:
a href="#toppen">Tilbake
Noen funksjoner:
Bruken av en indeks var også relevant for å ha en viss oversikt over hele "biblioteket" som maskinen utgjorde og en knapp skulle ta deg tilbake til utgangspunktet. Kodene som skulle brukes i 'Memexen' kalte Bush 'mnemoniske'". Disse skulle vise til beliggenheten av "filene". Brukeren av denne maskinen
ville legge igjen spor ved å navngi det man lagret,slik at en kunne f&oring;lge disse i senere tid for å komme tilbake og eventuelt gjenoppta
det tidligere arbeidet en hadde gjort.
En artig liten ting Vannavar Bush kom fram til, var et bittelite kamera en festet på hodet for å ta bilder av forskjellige ting en ville
huske. Så kunne man putte dette i 'Memexen' og lagre dette.
Tilbake
Dagens Memex:
I dag, over 60 år etter at artikkelen ble skrevet, ser det ut til at vi kan sammenligne Bush sin maskin med moderne internett-vever,
slik som 'World Wide Web', bedre kjent som 'www'.
Katerina Slettnes
katerinaslettnes@gmail.com
Bruken av en indeks var også relevant for å ha en viss oversikt over hele "biblioteket" som maskinen utgjorde og en knapp skulle ta deg tilbake til utgangspunktet. Kodene som skulle brukes i 'Memexen' kalte Bush 'mnemoniske'". Disse skulle vise til beliggenheten av "filene". Brukeren av denne maskinen ville legge igjen spor ved å navngi det man lagret,slik at en kunne f&oring;lge disse i senere tid for å komme tilbake og eventuelt gjenoppta det tidligere arbeidet en hadde gjort.
En artig liten ting Vannavar Bush kom fram til, var et bittelite kamera en festet på hodet for å ta bilder av forskjellige ting en ville huske. Så kunne man putte dette i 'Memexen' og lagre dette.
Tilbake