Kenneth Holter

Musikk

På fritiden spiller jeg, som nevnt i "Om meg", litt gitar, noe jeg har holdt på med siden jeg var 13 år gammel. Var riktignok mer aktiv tidligere, men har fortsatt spillerjobber nå og da. Jeg er i utgangspunktet en instrumentalrock-gitarist, men har spilt i endel ulike musikalske sammensetninger, som f.eks. unblack metal-band, visegruppe, revyer og soloprosjekter. Har dermed fått mulighet til å prøve meg på ulike stilarter, noe som har vært med på å utvikle meg som musiker.

Som musiker og musikkelsker har målet mitt alltid vært å utvikle absolutt gehør, og har laget en liten "dagbok".

7. februar 2004

Dette ble skrevet veldig sent en natt, så ha meg unnskyldt dårlig forfatterskap.

For omtrent tre uker siden begynte jeg nok en gang å tenke på hvordan jeg kunne utvikle absolutt gehør. Det frustrerte meg at jeg ikke klarte å høre de kvalitetene ved en tone som gjorde at enkelte mennesker instinktivt klarer å kjenne dem igjen. Hva var det jeg gikk glipp av? Det måtte være noe mer med en tone enn hva jeg klarte å oppfatte. Jeg fant endel informasjon på Internett, men det var lite jeg ikke hadde lest om fra før.

En dag satt jeg meg ned med min gitar og prøvde å virkelig lytte til tonene jeg spilte. Fortsatt hørte jeg ikke noe spesielt med tonene. Men plutselig hørte jeg noe jeg ikke hadde hørt før: Tonene hadde hver sin "feeling". Spilte jeg f.eks. tonen F hørtes denne helt annerledes ut enn E. Det samme gjaldt mange av de andre tonene. Spilte jeg E, F og F# etter hverandre kunne jeg høre hvordan "fargene" i de forskjellige tonene var særegne. Og det var da det slo meg: Dette er de kvalitetene tonene har som gjør det mulig å identifisere dem uten referansetone. Det blir det samme som med visuelle farger; Tonene E, F og F# høres annerledes ut på samme måte som fargene rød, blå og gul ser annerledes ut.

Til tross for at jeg kunne høre "fargene" på mange av tonene klart som dagen, var det fortsatt mange av tonen jeg ikke klarte det på. Lyse toner var letter gjenkjennelige enn de mørkere, selv om jeg kunne kjenne igjen mange toner circa midt på gripebrettet.

Jeg klarte å pådra meg en senebetennelse i venstrearmen for et par uker siden, og har dermed ikke vært istand til å spille gitar. Gehørtrening har det derfor ikke blitt så mye av. Vi har et flygel i stuen som jeg har trent litt på, og kan høre de samme tonekvalitetene der. Det er som nevnt gitar som er mitt hovedinstrument, så det er mye vanskeligere å høre "fargene" på piano enn på gitaren min. Det kommer også veldig an på hvor opplagt jeg er - er jeg sliten er det håpløst å høre noe som helst på pianoet.

Her kommer et par små historier:

Forleden dag hadde jeg bøsøk av ei venninne. Jeg fikk henne til å spille noen toner på pianoet, slik at jeg kunne teste meg selv på hvor godt jeg kunne kjenne igjen toner. Det var naturligvis endel jeg bommet på, men noen av tonene hun spilte hørte jeg klart og tydlig "fargen", og kunne med stor sikkerhet si hvilken tone det var. Mange av tonene kunne jeg høre "fargen" på, men var ikke sikker på akkurat hvilken det var. Men da kunne jeg ofte utelukke endel av tonene. Jeg føler meg litt som et barn som akkurat lærer navn på farger: Det kan være lett å forveksle navnene inntil en får nok trening til å instinktivt vite det.

En dag satt jeg og hørte på musikk samtidig som jeg drev med andre ting. Plutselig ble jeg oppmerksom på en tone som ble spilt i musikkstykket. Uten å tenke over det bare visste jeg at det var en F#. Jeg hørte ikke "fargen" på samme måte som på gitaren, men allikevel var jeg sikker på at det stemte. Så gikk jeg bort til gitaren min og spilte en F#, og det var helt korrekt.