Vestens vitenskap begynner med de greske filosofene.

Anaximander var fra Milet i Jonia i Lilleasia og var kollega av den noe eldre Thales, antikkens første filosof. Anaximander var en av de første vi kjenner til som utførte et eksperiment. Ved å studere skyggen fra en stokk som sto loddrett på bakken bestemte han årets lengde og årstidenes varighet. Han laget dessuten et kart over den kjente verden og en himmelglobus som viste stjernebildene.

Anaximanders biologiske betraktninger er forbløffende, nær sagt visjonære! Han understreket at menneskebarnet er så hjelpeløst ved fødselen at hvis det ble satt ut og måtte klare seg sjøl, ville det dø umiddelbart. Av dette konkluderte han at mennesket stammer fra andre dyr hvor det nyfødte avkommet er langt mer sjølhjulpent. De tidligste levende organismene oppsto i havet fra mudder og søle (generatio spontana). De første dyra var fisk dekket av pigger. Noen av deres etterkommere forlot vannet og flyttet opp på landjorda hvor de utvikla seg til andre dyr ved omdannelser fra en form til en annen. Våre dagers dyr er resultatet av tilpasninger til ulike forhold som var til stede på den unge Jorda.

Anaximander trodde også at det fantes et uendelig antall verdener som alle var bebodd, og at alle var underlagt sykluser med oppløsning og regenerering.

Kilder
Sagan, C. 1981. Kosmos. - Universitetsforlaget, Oslo, Bergen, Tromsų.
http://www.utm.edu/research/iep/a/anaximan.htm
http://www.mit.edu:8001/afs/athena.mit.edu/user/g/w/gwj/www/html_dox/Anaximander.html