Morchella esculenta
Kingdom: Fungi
Divisio: Ascomycota
Mitochondria: flat cristae
Cell wall: chitin
Flagellae: no
Mating: gametangiogamy
Vegetative reproduction: conidia
Sexual reproduction: ascospores
Vegetative structure: septate hyphae

Den høyere systematikken innen sekksporesoppene er i rivende utvikling, ikke minst på grunn av de siste resultatene fra DNA-analyser. Med fare for å være utdatert når denne artikkelen går i trykken, presenterer jeg det overordnete system slik det framstår hos Petersen (1995), men med det unntak at jeg reduserer hans underavdelinger til klasser.

Se fylogenetisk tre over sekksporesopper og stilksporesopper:

Se økologiske tilpasninger hos sekksporesopper og stilksporesopper:

Når det gjelder sekksporesoppenes alder, hersker det en viss uvisshet. Sannsynligvis var de tre omtalte klassene etablert i karbon (330-310 millioner år siden), og opprinnelsen er i devon (Berbee & Taylor 1993) eller eventuelt silur (Sherwood-Pike & Gray 1985). Nylig ble et vakkert fruktlegeme (perithecium) av en representant for klassen ekte sekksporesopp funnet i materiale fra nedre devon (Taylor et al. 1999). Dette viser at hoved-differensieringen av sekksporesoppene ble fullført allerede mot slutten av silur, begynnelsen av devon. Problematisk er imidlertid et sør-afrikansk fossil fra prekambrium (2,5 milliarder år siden). Dette er blitt tolket som lav (Hallbauer et al. 1977). Siden lavsoppene (slik vi kjenner dem) i hovedsak er sekksporesopp, vil dette forrykke opprinnelsen til soppriket til tida før entydige fossiler av eukaryote celler (Knoll 1992) og virke svært usannsynlig. Nylig er det funnet et sikkert fossil av en lav fra nedre devon (Taylor et al. 1995).

Som sagt viser både molekylære og fossile data at sekksporesoppenes opprinnelse må søkes i Glomales-liknende forfedre (Cavalier-Smith 1987, Berbee & Taylor 1993). Det er ikke vanskelig avlede en primitiv ascus (sporesekk) hos en ursekksporesopp eller gjærsopp fra en koplingsspore hos en koplingssopp. Ut fra denne hypotesen er en ascus en modifisert koplingsspore.

Slektskapsforhold mellom sekksporesopper og stilksporesopper basert på analyser av de delene av DNA som koder for den lille subenheten av det ribosomale RNA (nrDNA SSU). Ved forgreiningene er antydet geologiske perioder (basert på fossilfunn og molekylære klokker, dvs. nrDNA SSU) og viktige bygningstrekk som sporehus og hyfer. For stilksporesoppene er de viktigste karbohydratene for de ulike klassene oppført.

Noen viktige økologiske nisjer for sekksporesopper og stilksporesopper og hvilke klasser som har tatt disse nisjene i bruk. Stiplet linje betyr at forholdsvis få representanter innen klassen har okkupert nisjen.

Berbee, M.L. & Taylor, J.W. 1993. Dating the evolutionary radiations of the true fungi. - Can. J. Bot. 71: 1114-1127.

Cavalier-Smith, T. 1987. The origin of fungi and pseudofungi. A.D.M. Rayner, C.M. Brasier & D. Moore (red.), Evolutionary biology of the fungi, 339-353. - Cambridge University Press, Cambridge.

Hallbauer, D.K., Jahns, H.M. & Beltman, H.A. 1977. Morphological and anatomical observations on some Precambrian plants from the Witwatersand, South Africa. - Geol. Rundsch. 66: 477-491.

Knoll, A.H. 1992. The early evolution of eukaryotes: a geological perspective. - Science (Washington D.C.) 256: 622-627.

Petersen, J.H. 1995. Svamperiket. - Det naturvidenskapelige Fakultet, Aarhus Universitet, Aarhus Universitetsforlag, Aarhus.

Sherwood-Pike, M.A. & Gray, J. 1985. Silurian fungal remains: probable records of the Class Ascomycetes. - Lethaia 18: 1-20.

Taylor, T.N., Hass, H. & Kerp, H. 1999. The oldest fossil ascomycetes. - Nature (Lond.) 399: 648.

Taylor, T.N., Hass, H., Remy, W. & Kerp, H. 1995. The oldest fossil lichen. - Nature (Lond.) 378: 244.