Biologi før år 1000

400-tallet

Aurelius Augustin (354-430)

I Romerriket ble kristendommen anerkjent som religion i 313, og opphøyet til statsreligion i 380. Fra nå av ble kirken i mer enn tusen år bærer av det åndelige livet i størstedelen av Europa. Den opptok det den kunne bruke av tankegodset fra antikken, og den førte arven videre. Men mer enn et nytt livssyn, er det snakk om en ny livsform. Jesus kom ikke med noen filosofi, oppfordret ikke til teoretisk spekulasjon, men appellerte til praktisk erfaring og viljebeslutning. Men trass dette kom kristendommen likevel til å innlede noe nytt også i tenkningens utvikling.

Den aller viktigste eksponenten for tidlig kristen tenkning er Aurelius Augustin. Samtidig er han også det siste store navn i den antikke filosofiens historie. På mange måter kan vi si at han avsluttet oldtida og påbegynte middelalderen. Hans idéer fikk en altoverskyggende virkning i hele middelalderen, og helt fram til våre dager. Han var født 354 i Thagaste i Nord-Afrika. Han studerte retorikk og ble en berømt lærer i talekunst. I 386, 32 år gammel, fikk han sitt religiøse gjennombrudd. Da sluttet han som lærer, ble døpt og noe seinere ble han viet til prest. De siste 35 åra levde han som biskop i Hippo i Nord-Afrika, som den ubestridte leder av den vestromerske kirken. De to mest berømte skriftene til Augustin er "Confessiones" og "De civitate Dei" ("Om Guds stat"). Den siste boka ble skrevet etter at goterne hadde plyndret Roma i 410. Og bortsett fra Bibelen har nesten ingen annen bok mer preget middelalderens tankegang og samfunnssyn.

Augustins direkte betydning for naturvitenskapen er nok ganske ubetydelig - det er fortsatt naturvitenskapelig tørke. Men litegrann hadde han å fare med, iallfall indirekte. Først og fremst at han innførte utviklingstanken i historiesynet, og muliggjorde en genetisk historieskrivning. I "De civitate Dei" skriver han: "Det guddommelige forsyn leder menneskehetens historie fra Adam fram til historiens slutt, som om det var historien om ett enkelt menneske som utvikler seg gradvis fra barndommen til alderdommen." - Aner vi et snev av utviklingsbiologi hos kirkefaderen?? - Historiens forløp er ett, det er ledet av Gud og det fører fram til en endelig avslutning. Det antikke, sykliske historiesynet er her erstattet av et lineært. Augustin så en begynnelse og en slutt, og brøt med Aristoteles' syn om at verden ikke hadde noen begynnelse og slutt. Han hadde også tanker om livets tilblivelse: Gud skapte plantene på den tredje dag, og dermed hadde han brakt fram formering (et tankegods fra Aristoteles: planter har evne til formering). Men, i følge Augustin, la dette grunnen til at også formering som prinsipp ble skapt - altså liv kan oppstå fra ikke levende materie og videre formere seg i en kontinuerlig prosess. Dette er læren om generatio spontana, som ble endelig motbevist av Louis Pasteur så seint som på 1800-tallet. Augustins artsbegrep kan være verdt å merke seg: "Arter er det som likner på hverandre og er av samme opphav."

Når det gjelder medisinen, representerer Augustin den forferdelige villfarelsen om martyrrelikvienes helbredende kraft mot alle slags sjukdommer, og til å kunne drive ut demoner. Han henviser særlig den gunstige utstrålingen fra martyren Stefanus' levninger. Dette tullballet fikk dessverre en alt for stor innvirkning på vesterlandsk medisin i middelalderen, og mange gjorde gode penger på å samle og forfalske relikvier til alskens formål. For eksempel finnes det så mange fliser av Jesu kors oppbevart i kirkelige hvelv, at det holder til hundrevis av kors. Forresten, i katedralen i Metz henger det mellom hendene til en gylden engel en inntørket forhud som skal ha tilhørt Frelseren!

Men kanskje det viktigste for ettertida var at Augustin også aksepterte antikk tankegang ved siden av den kristne. Bibel og gresk filosofi - de to åndsmaktene som skulle komme til å overleve det store sammenbruddet og få bestemmemende innflytelse på åndsutviklinga i Vesten gjennom tidene som fulgte.

Kilder
Bergmark, M. 1968. Lægekunst, tro og overtro. Dansk bearbejdelse:
   Harald Nielsen. - Politikens Forlag A/S, København.
Eriksen, T.B. 1999. Tidens historie. - J.M. Stenersens Forslag A.S., Oslo.
Eriksen, T.B. 2001. Augustin - det urolige hjerte. - Universitetsforlaget, Oslo.
Skard, E. 1966. Filosofien i oldtiden. En historisk oversikt. 4. utgave.
   - H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo.